Renessansen

Renessansen varte fra 1500-1600 tallet. På denne tiden var individet fritt til å tenke selv. Ordet renessanse betyr gjenfødelse, som i dette tilfellet er en gjenfødelse av antikken. Det var under renessansen at demokratiet begynte å vokse frem. En sentral tanke under denne tiden var at enkeltmennesket hadde verdi i seg selv. Mennesket ble satt veldig i sentrum.



Kirkens makt ble svekket, tidligere ble man straffet med døden, dersom man motsa kirken. Men her var det meningen å utforske og se nytt på ting. Vitenskapen fikk vokse i fred, uten at kirken blandet seg inn.



Innenfor kunsten ble det nå bakgrunner, følelser, lys og skygger. Bildene ble i alt mer realistiske og hadde mer perspektiv, noe bildene fra 1400-tallet ikke hadde.



Det var ulike kjente kunstnere innenfor denne epoken; Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. Felles for disse tre kunstnerne er at de var arkitekter. De arbeidet med andre ting i tillegg til å male for å lage bedre bilder. da Vinci bland annet, dissekerte døde kropper, for å få innsyn på hvordan mennesker var bygd opp. Michelangelo satte menneskets proposisjoner i sentrum av sine bilder. Den siste kunstneren ble tilkalt til Roma, der han malte Vatikanets rom for Pave Julius II. Dette viser at kunstnere fikk en større plass i Renessansen.

Adams skapelse av Micehelangelo


Det var synet på menneskene som holdt "drivkraften" i gang innenfor kunsten og litteraturen. Dette synet var positivt og optimistisk. De var en del av naturen, og et åndsvesen. Gud var fornuftens skaper og universets herre.