Følgere

tirsdag 20. oktober 2009

Det makabre

Barokken oppsto på 1500-tallet i Italia og varte ut til 1700-tallet. I denne tiden la folket mye vekt på dramatikk, detaljer, ornamentering og overdådighet. I litteraturen var det mye gjentakelser, oppramsninger, motsetninger og overdrivelser.


I vår tid handler halvparten av filmene som blir laget om drama, voldlighet, skrekk og makabre scener. Ofte er det dette vi ser på filmkvelder, det er spenningen som vi bare må ha for at kvelden skal bli bra! Hvorfor kan det ikke bare være en vanlig koslig film? Nettopp fordi at det blir for "jentete", det er skrekkfilmen som passer for alle. Til og med komedier har litt drama og voldlighet i seg for at det skal bli morsomt.


Kanksje vi egentlig ikke har forandret oss så mye siden barokkens tid? Bilder med grove scener preget denne tiden, som for eksempel bilde av Jesus som blir fraktet med kors i ganske detaljer av Michelangelo som du ser under:
Vi liker å se grove scener som dette i film, nettopp fordi vi liker detaljer. Ting som faktisk kan skje i virkligheten skremmer kanskje mer? Med tanke på at dette faktisk kan skje DEG. (Hvis du er uheldig da). Makabre scener med mye blod og godt sminkede skuespillere er slik en film skal være.


Skrekkfilmer er kanskje mer festlig å se på der og da, men skremmer ikke like mye i ettertid som det kanskje en krigsfilm gjør? Her er scene veldig overdrenende akkurat som blant annet litteraturen var i Barokken.


Gjennom de siste 400 årene har menneskene kanskje ikke forandret seg så mye som vi skal ha det til. Vi har de samme interressene og verdiene, det er bare teknologien og måten interressene er laget på som har endret seg.

torsdag 8. oktober 2009

Renessansen

Renessansen varte fra 1500-1600 tallet. På denne tiden var individet fritt til å tenke selv. Ordet renessanse betyr gjenfødelse, som i dette tilfellet er en gjenfødelse av antikken. Det var under renessansen at demokratiet begynte å vokse frem. En sentral tanke under denne tiden var at enkeltmennesket hadde verdi i seg selv. Mennesket ble satt veldig i sentrum.



Kirkens makt ble svekket, tidligere ble man straffet med døden, dersom man motsa kirken. Men her var det meningen å utforske og se nytt på ting. Vitenskapen fikk vokse i fred, uten at kirken blandet seg inn.



Innenfor kunsten ble det nå bakgrunner, følelser, lys og skygger. Bildene ble i alt mer realistiske og hadde mer perspektiv, noe bildene fra 1400-tallet ikke hadde.



Det var ulike kjente kunstnere innenfor denne epoken; Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. Felles for disse tre kunstnerne er at de var arkitekter. De arbeidet med andre ting i tillegg til å male for å lage bedre bilder. da Vinci bland annet, dissekerte døde kropper, for å få innsyn på hvordan mennesker var bygd opp. Michelangelo satte menneskets proposisjoner i sentrum av sine bilder. Den siste kunstneren ble tilkalt til Roma, der han malte Vatikanets rom for Pave Julius II. Dette viser at kunstnere fikk en større plass i Renessansen.


Adams skapelse av Micehelangelo


Det var synet på menneskene som holdt "drivkraften" i gang innenfor kunsten og litteraturen. Dette synet var positivt og optimistisk. De var en del av naturen, og et åndsvesen. Gud var fornuftens skaper og universets herre.