Følgere

onsdag 11. november 2009

Det moderne prosjekt

Det moderne prosjekt er en filosofisk retning som er svært dominerende i vår tid og siden helt fra 1600-tallet. Filosofen Francis Bacon er den som mest er kjent innenfor disse "rammene" med begrepet "Kunnskap er makt".





Under denne tiden ble det formet en hel ny måte å tenke på og verndesbildet ble helt annerledes. Bakgrunnen for denne nye hendelsen var det den nye naturvitenskapen og kapitalismen som sto bak. Det var også på denne tiden at boktrykkerkunsten begynte å ta form.





Det moderne prosjekt bygger på at det er en basis hvor sannheten befinner seg og metoden finner frem til denne basisen. Et annet kjennetegn ved denne moderniteten er troen på å avsløre Det falske, overtroiske og fordommsfulle skal bort.





Friheten er også et relevant tema innenfor det moderne prosjekt. Utviklingen skal styres og romantikken er det første stedet hvor menneskene først får bestemme selv. Menneskene settes i sentrum hvor de ses på som skaperne av historien og som individer som bestemmer over seg selv.





Alt i alt ønsker det moderne samfunnet å oppnå en forbedring av livene som er på jorden. Gjennom de reiktige metodene skal man kunne komme frem til sikker kunnskap ved hjelp av metoder som er riktige og som kan hjelpe mennesker til å ta de riktige avgjørelsene og besluttningene. Det moderne prosjekt har et ønske om å komme fremover og øke menneskers frihet.



Menneskene skal være frie

Kilder:

http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine2.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Det_moderne_prosjekt

tirsdag 20. oktober 2009

Det makabre

Barokken oppsto på 1500-tallet i Italia og varte ut til 1700-tallet. I denne tiden la folket mye vekt på dramatikk, detaljer, ornamentering og overdådighet. I litteraturen var det mye gjentakelser, oppramsninger, motsetninger og overdrivelser.


I vår tid handler halvparten av filmene som blir laget om drama, voldlighet, skrekk og makabre scener. Ofte er det dette vi ser på filmkvelder, det er spenningen som vi bare må ha for at kvelden skal bli bra! Hvorfor kan det ikke bare være en vanlig koslig film? Nettopp fordi at det blir for "jentete", det er skrekkfilmen som passer for alle. Til og med komedier har litt drama og voldlighet i seg for at det skal bli morsomt.


Kanksje vi egentlig ikke har forandret oss så mye siden barokkens tid? Bilder med grove scener preget denne tiden, som for eksempel bilde av Jesus som blir fraktet med kors i ganske detaljer av Michelangelo som du ser under:
Vi liker å se grove scener som dette i film, nettopp fordi vi liker detaljer. Ting som faktisk kan skje i virkligheten skremmer kanskje mer? Med tanke på at dette faktisk kan skje DEG. (Hvis du er uheldig da). Makabre scener med mye blod og godt sminkede skuespillere er slik en film skal være.


Skrekkfilmer er kanskje mer festlig å se på der og da, men skremmer ikke like mye i ettertid som det kanskje en krigsfilm gjør? Her er scene veldig overdrenende akkurat som blant annet litteraturen var i Barokken.


Gjennom de siste 400 årene har menneskene kanskje ikke forandret seg så mye som vi skal ha det til. Vi har de samme interressene og verdiene, det er bare teknologien og måten interressene er laget på som har endret seg.

torsdag 8. oktober 2009

Renessansen

Renessansen varte fra 1500-1600 tallet. På denne tiden var individet fritt til å tenke selv. Ordet renessanse betyr gjenfødelse, som i dette tilfellet er en gjenfødelse av antikken. Det var under renessansen at demokratiet begynte å vokse frem. En sentral tanke under denne tiden var at enkeltmennesket hadde verdi i seg selv. Mennesket ble satt veldig i sentrum.



Kirkens makt ble svekket, tidligere ble man straffet med døden, dersom man motsa kirken. Men her var det meningen å utforske og se nytt på ting. Vitenskapen fikk vokse i fred, uten at kirken blandet seg inn.



Innenfor kunsten ble det nå bakgrunner, følelser, lys og skygger. Bildene ble i alt mer realistiske og hadde mer perspektiv, noe bildene fra 1400-tallet ikke hadde.



Det var ulike kjente kunstnere innenfor denne epoken; Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. Felles for disse tre kunstnerne er at de var arkitekter. De arbeidet med andre ting i tillegg til å male for å lage bedre bilder. da Vinci bland annet, dissekerte døde kropper, for å få innsyn på hvordan mennesker var bygd opp. Michelangelo satte menneskets proposisjoner i sentrum av sine bilder. Den siste kunstneren ble tilkalt til Roma, der han malte Vatikanets rom for Pave Julius II. Dette viser at kunstnere fikk en større plass i Renessansen.


Adams skapelse av Micehelangelo


Det var synet på menneskene som holdt "drivkraften" i gang innenfor kunsten og litteraturen. Dette synet var positivt og optimistisk. De var en del av naturen, og et åndsvesen. Gud var fornuftens skaper og universets herre.

torsdag 17. september 2009

Soga om Tristan og Isolde


Denne sagaen er den første romanen som er skrevet på norsk. Dette er en saga om to personer som er uutholdelige forelsket i hverandre som ble skrevet i 1226 e. k. Forfatteren er en som heter Thomas.

På denne tiden var det latin som ble brukt i norske klostre og kirker. Og et sitat fra verket Kongesspegelen, sier faren til sin sønn at hvis han ønsker å bli fullkommen innefor lærdom, så lær aller helst latin eller fransk. Siden disse språkene var mest utvidet i Europa.

Kong Håkon Håkonsson sto bak Norges første roman. Da han giftet seg, ble versromanen sendt fra det engelske kongehuset til Håkon og Margrete i bryllupsgave.

Bilde av Tristan og Isolde som har
drukket av kjærlighetsvinen.

Gruppen litteraturen var laget for var adelsfolk og riddere, det var også det boken handlet om, adelsfolk, og riddere i Vest-Europa. Dette var høvisk litteratur, det vil si at det hørte til hoffet. Norge var kulturelt nærme både Frankrike og England på 1100-tallet og den høviske litteraturen kom nettopp fra Frankrike.



Fortellingen finnes i to ulike versjoner fra Frankrike; den ene fra Beroul og den andre fra Thomas. Så sent som på 1800-tallet var det enda stor interesse for fortellingene. Det ble dikt av historien. Det ble i 1902 gitt ut en rekonstruksjon av fortellingen, skrevet av Joseph Bedier, som er svært ulik fra sagaen, men bygger allikevel på de gamle fortellingene.



I 2001 ble sagen skrevet om til nynorsk på grunn av Per Thomas Andersen, som også mener at sagaen ikke har fått den plassen den fortjener i den norske litteraturhistorien.

tirsdag 1. september 2009

Håvamål


Håvamål er det første diktet som finnes i den eldre Edda. Det er en samling av gamle nordiske gudedikt og visdomsdikt, som ble skrever ned på Island på 1200-tallet. Ordet betyr den høyes tale, og kan sees på som en lærebok.

Det er flere egenskaper som blir lagt vekt på innenfor disse tekstene, blant annet at man ikke skal være svikefull, men lojal og man skal vise gjestfrihet og ikke grådighet. Dette er fire ord, som begge er de motsatte av hverandre.

Med lojal mener man kanskje at man skal være der for en person. Akkurat som en hund er lojal mot eieren sin, skal du være lojal mot dine venner og bekjente. Ordet svikefull blir det motsatte av lojal. Her kan du dolke vennen eller vennene dine i ryggen, uten å bry deg. Dette er noe Håvamål ikke er interessert i, noe jeg kan si meg fult enig i ettersom at det å være svikefull ikke er noe hyggelig mot andre og at du i tillegg ikke vinner noe på det selv.

Gjestfrihet er noe alle og en hver burde være, syntes jeg. ”Føl deg som hjemme”. Eller låne bort gjenstander uten å tenke på å få noe igjen for det. Så kanskje du får en overraskelse, siden du var så hyggelig. Hvis du er grådig og vil ha alt selv, er det ikke sikkert at du får så mye igjen. Det er det samme som å si finneren er vinneren når du finner for eksempel gullet til naboen.

Disse verdiene har stor betydning i vår hverdag. I timene hvor klassekameraten din spør deg om å få låne blyantspisser, ville jeg syntes det var naturlig å si ja, dette tror jeg de fleste er enige i. På denne måten er du gjestfri. Et annet eksempel på egenskapene i dag er når du holder avtaler med vennene dine, da er du lojal og holder det du lover, hvertfall i de fleste tilfeller.

onsdag 19. august 2009

Middelalderen

Middelalderen startet på 1000-tallet og varte til 1400-tallet. I denne epoken handler det mye om kristendom. Det var mye diskusjon om hvem som var øverst av staten og kirken. Det var statens oppgave å sørge for frelsen av sjelen og statens oppgave å holde orden på samfunnet.

Det var hedninger (ikke-kristne) som kunne læren om universet og naturen. Aristoteles, en gresk filosof, var en av dem som hadde kunnskapen om dette. Etterhvert var det kirken som overtok kunnskapen og de tilpasset den til den kristne tro.

Det var ikke mange som kunne lese eller skrive under Middelalderen. Det var som regel bare personer som jobbet for keiseren, kongen eller kirken som kunne lese og skrive.

Dante var en kjent person under Middelalderen, han skrev boken Den Guddommelige komedie, som handlet om himmelen, helvete og skjærsilden. Han døde i eksil fordi han havnet på feil side av maktkampen. Han syntes nemelig at Henrik 1 som var en tysk keiser var den "beste", mens i hjembyen hans, Firenze mente de at det riktige var å holde med paven. Andre kjente fortellinger under Middelalderen var blant annet fortellingene om Olav den Hellige. Av Olav ble det skrevet en religiøs biografi skrevet på Latin. Olav heter på latin Passio Olavi.

Bønn var en viktig del av hverdagen og ingen tenkte noe over om hvorfor Gud var til, sånn bare var det.

tirsdag 5. mai 2009

En bok!

I forrige uke startet hele klassen å lese en bok, som vi senere skal skrive bokanmeldelse av. Jeg har valgt å lese en bok som heter kkkgid. Når jeg er ferdig med boken kommer bokanmeldelsen min ut også.

mandag 27. april 2009

Det regner inn av Ingvild Rishøi


Novellens tema er selvmord, vennskap, fortvilelse, kjærlighet og usikkerhet. Fortelleren heter Katarina. Hun prøver så godt hun kan å oppmuntre venninnen Lila etter flere selvmordsforsøk. Hun stiller opp for venninnen hver dag. Lila føler seg kanskje annerledes. Da hun attpå til får seg kjæreste, som gjør det slutt med henne, fører det til et tredje selvmordsforsøk, som lykkes. Katarina klarer ikke stille opp for vennen sin i begravelsen, og historien ender med det.

tirsdag 14. april 2009

HAIKU

Haiku er en tradisjonell japansk diktform, som oftest består av 17 stavelser. I vestlige land har den første linjen 5 stavelser, den andre linjen 7 stavelser og den tredje linjen 5 stavelser. Ikke alle haikudikt består av denne typen stavelser. I Japan skrives haikudiktet på en linje. Tradisjonelle haiku skrives som oftest om naturen, slik at vi kan plassere diktet i en spesiell årstid. Diktet skrives i nåtid og ikke på rim.

Mitt Haiku

Hoppet ut i vann
Det kalde vannet spruter
Svømmer fort til land

tirsdag 10. mars 2009

Kvinner 4ever!


Fra Si;D siden i Aftenposten søndag 8 mars 2009, skriver Vilde (16)om kvinnedagen, den 8. mars. Hun skriver at denne dagen er verdt så mye for kvinner, sammenliknet med den lille skriften i kalenderen. Her kan jeg si meg helt enig.

Denne dagen ble gjort til internasjonal kvinnedag av FN i 1975 den 8. mars. Det er selve symbolet for at kvinners rettigheter er vunnet, som Vilde sier i teksten. Kvinner har på en måte klatret seg oppover i stigen, og ut i arbeidslivet. Vi har mulighet til å få samme lønn og stilling som menn.

Vilde stiller seg også spørsmålet om hvordan samfunnet hadde vært uten at kvinnene hadde tatt plass i det. Hvis jeg skal svare på dette spørsmålet, ville jeg sagt at samfunnet ikke hadde vært det samme. Det er fordi kvinner har helt forskjellige meninger enn menn. Samfunnet i dag blir derfor satt sammen av både menn og kvinner. Store politikere er kvinner, og de har mye å si i samfunnet vårt.

mandag 23. februar 2009

En nynorsk sang, oversatt fra engelsk

Eg er på hotline, kvar dag.
For å være sikker på at DJ veit kva eg vil at han skal spele.
Du veit eg har min form og rytme i kroppen.
Eg tar på mine kule solbriller og skrur opp radioen min.
Skrur opp radioen min.

Eg trur eg er forelska i radioen min.
Fordi den sviktar meg aldri.
Og eg er blitt forelska i stereoen mitt.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.

Du er den einaste pappa lar meg lov å ha på rommet med døra lukka.
Vi blir aleine.
Og mamma ble aldri gal når hun høyrde det sa bom!
Fordi hun viste vi var i sonen.


Eg hold han i armane mine og sjåar ut av mitt vindauge under måneskinnet.
Og han holder meg nærme så eg lar han aldri gå.
Han har ein plass i mitt hjerte.


Eg trur eg er forelska i radioen min.
Fordi den sviktar meg aldri.
Og eg er blitt forelska i stereoen mitt.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.


Når eg går inn i bilen min, skrur eg stereoen på.
Da hørar eg vibrasjonane i bilen min.
Og bassen går gjennom setet mitt.
Da skjer dei gale følelsane.


Eg får sommarfuglar når eg hørar DJ’en
Spiller musikken eg liker.
Og da blir eg meir og meir forelska i kvar song han spiller.
Han har ein plass i mitt hjerte.


Eg trur eg er forelska i radioen min.
Fordi den sviktar meg aldri.
Og eg er blitt forelska i stereoen mitt.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.


Eg er på hotline, kvar dag.
For å være sikker på at DJ veit kva eg vil at han skal spele.
Du veit eg har min form og rytme i kroppen.
Eg tar på mine kule solbriller og skrur opp radioen min.
Skrur opp radioen min.

Eg trur eg er forelska i radioen min.
Fordi den sviktar meg aldri.
Og eg er blitt forelska i stereoen mitt.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.

mandag 9. februar 2009

Utrydningstruede ord



En gammel dame skulle på butikken og handle sin ukentlige dose av matvarer. Hun var helt klar over hva hun trengte og fulgte handlelisten til punkt og prikke. Ingenting som ikke sto på den, kom med. Hun var nemlig en pengepuger. Pø om pø la hun varene på disken og betalte. I dag ble det bare 150 kroner.

På veien ut møtte hun en obsternasig liten pike som nektet å hjelpe henne å holde døren på veien ut. Den gamle damen var akkurat i ferd med å miste alle varene da hun strevde med å åpne døren helt på egen hånd. Plutselig dukket en fusentast opp, og snappet til seg posen. Under overleveringen av posen kom en halunk og rappet posen rett foran øynene deres.

Den gamle damen var forskrekket, men tenkte kjapt akkurat som personen som hadde vært så snill og hjelpe henne. Hun satte seg inn i bilen sin, det gamle skaberakket. Videre bilet hun til politiet.
Ordliste:
- Pengepuger - en gjerrigknark
- Pø om pø - litt om litt
- Obsternasig - småfrekk
- Fusentast - ivrig, impulsiv person
- Halunk - kjeltring
- Skaberakk - skrøpelig tingest
- Bile - kjøre

mandag 2. februar 2009

Rapport fra det flerspråklige Norge.

Vi kan finne flerspråklighet i land eller samfunn der innbyggere snakker forskjellige språk.

I dag finner vi flerspråklighet i de fleste land i verden. Her kan de ha ett felles språk samtidig med sine egne. Begrepet blir som oftest brukt når det er land som har flere offisielle skriftspråk, som for eksempel Sveits som har språkene fransk, tysk og italiensk.


En annen måte å se på flerspråklighet er der det er mange småspråk som er uavhengige av det offentlige språket. Dette skyldes at det er mer innvandring i disse landene eller byene sammenliknet med andre. Slik flerspråklighet finner vi blant annet i Oslo, London og Stockholm.


Et resultat av flerspråklighet er kebabnorsk. Her har innvandrere kommet til Norge og lært vårt språk. Ordene som brukes kommer fra både norsk, dansk og engelsk. I mediene omtales kebabnorsk som en egen type dialekt eller sosiolekt. Sosiolekt er der språket styres av sosial klasse. Det som er feil med dette er at kebabnorsk ikke er noen sosiolekt. Det er fordi denne typen språk ikke inneholder en bestemt sosial gruppe.

Andre typer norsk er vollanorsk og jallanorsk, disse har oppstått fordi de har tilhørighet i en gruppe. Vollanorsk kommer fra arabisk og betyr "med Gud" og jallanorsk kommer fra arabisk og betyr "fort, kom, skynd deg".


En ting immigranter gjør når de kommer til Norge er å kodeveksle, dette gjør når de når de veksler mellom morsmålet sitt og norsk ved snakking med venner og foreldre.

Den mellomlavtyske norsken er nesten det samme som gammelnorsk. Her har mange ord kommet inn i det Norskespråket, fordi det har vært så mye flerspråklighet i landet opp igjennom hele historien. Noen ord som vi kan se har kommet inn fra mellomlavtysk er: arbeide, kopp og bukse.

Også etter 1066 kom det franske ord og utrykk inn i det engelske språket, dette skytes at landet ble styrt av den franske overklassen.


Muligheter for å få ord inn i språket er for eksempel gjennom importord, det vil si ord som er lånt inn fra andre språk. Arveord er også et eksempel der en kan få ord og utrykk inn i språket, men her kommer ordene fra tidligere norske tider.

Forskjellen på etnolekter og slang er at etnolekter er en talemåte som inngår i et større språksamfunn, mens slang er et språk som brukes av kollegaer eller vennegjenger.


Kilde: Panorama s281-291.

onsdag 28. januar 2009

En oppvask.


Fra Si ;D kort siden i aftenposten den 28.01, skriver Guro (16) om en oppvask.
Guro skriver i aftenposten om en ungdom som klager over for mye husarbeid. Det som står i teksten er at personen klager over å ta ut av oppvaskmaskinen en gang i blandt. Jeg kan si meg helt enig i hennes tekst.

Personen som selv syntes at han/hun har det så fælt, har i grunn ikke det. Det er ingen grunn til å klage over en liten fille ting når andre barn må stå for så mye mer. Blant annet barnene i Afrika som må passe på søsknene sine blant annet fordi foreldrene har død av aids.

Hei!

Idag har jeg laget en blogg på skolen. Jeg har aldri vært bruker av en blogg før, så dette blir min første blogg og mitt første blogginnlegg.

Denne siden skal gå til norskfaget, hvor det skal legges inn tekster innenfor norsk og nynorsk osv...