Følgere

mandag 7. juni 2010

Språk og generasjoner

Kåseri

I England har det i flere generasjoner blitt snakket et pent og forståelig språk. Noe som i dag har sklidd litt ut. Når jeg tenker på engelskmennene tenker jeg som oftest på at de sitter ved et lite rundt bord ute med en te kopp og snakker veldig pent til hverandre.

Før i tiden snakket nesten alle generasjoner likt. Og det språket barna hadde, lærte de av foreldrene sine. Generasjoner etter har ungdommene laget ett språk mellom seg. Ett ungt språk som de voksne ikke forstår. Mødre og fedre har problemer med å forstå ordene ”seff” og ”spess” altså selvfølgelig og spesielt. En generasjon opp, altså til våre besteforeldre, har mer problemer med å henge med på de nye ordene. Derfor har ungdommen utviklet et språk som de snakker seg i mellom, mens de bruker ett annet når de snakker med familie og i andre sammenhenger som jobb og selskaper.