Eg er på hotline, kvar dag.
For å være sikker på at DJ veit kva eg vil at han skal spele.
Du veit eg har min form og rytme i kroppen.
Eg tar på mine kule solbriller og skrur opp radioen min.
Skrur opp radioen min.
Eg trur eg er forelska i radioen min.
Fordi den sviktar meg aldri.
Og eg er blitt forelska i stereoen mitt.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Du er den einaste pappa lar meg lov å ha på rommet med døra lukka.
Vi blir aleine.
Og mamma ble aldri gal når hun høyrde det sa bom!
Fordi hun viste vi var i sonen.
Eg hold han i armane mine og sjåar ut av mitt vindauge under måneskinnet.
Og han holder meg nærme så eg lar han aldri gå.
Han har ein plass i mitt hjerte.
Eg trur eg er forelska i radioen min.
Fordi den sviktar meg aldri.
Og eg er blitt forelska i stereoen mitt.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Når eg går inn i bilen min, skrur eg stereoen på.
Da hørar eg vibrasjonane i bilen min.
Og bassen går gjennom setet mitt.
Da skjer dei gale følelsane.
Eg får sommarfuglar når eg hørar DJ’en
Spiller musikken eg liker.
Og da blir eg meir og meir forelska i kvar song han spiller.
Han har ein plass i mitt hjerte.
Eg trur eg er forelska i radioen min.
Fordi den sviktar meg aldri.
Og eg er blitt forelska i stereoen mitt.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Eg er på hotline, kvar dag.
For å være sikker på at DJ veit kva eg vil at han skal spele.
Du veit eg har min form og rytme i kroppen.
Eg tar på mine kule solbriller og skrur opp radioen min.
Skrur opp radioen min.
Eg trur eg er forelska i radioen min.
Fordi den sviktar meg aldri.
Og eg er blitt forelska i stereoen mitt.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
mandag 23. februar 2009
mandag 9. februar 2009
Utrydningstruede ord
En gammel dame skulle på butikken og handle sin ukentlige dose av matvarer. Hun var helt klar over hva hun trengte og fulgte handlelisten til punkt og prikke. Ingenting som ikke sto på den, kom med. Hun var nemlig en pengepuger. Pø om pø la hun varene på disken og betalte. I dag ble det bare 150 kroner.
På veien ut møtte hun en obsternasig liten pike som nektet å hjelpe henne å holde døren på veien ut. Den gamle damen var akkurat i ferd med å miste alle varene da hun strevde med å åpne døren helt på egen hånd. Plutselig dukket en fusentast opp, og snappet til seg posen. Under overleveringen av posen kom en halunk og rappet posen rett foran øynene deres.
Den gamle damen var forskrekket, men tenkte kjapt akkurat som personen som hadde vært så snill og hjelpe henne. Hun satte seg inn i bilen sin, det gamle skaberakket. Videre bilet hun til politiet.
På veien ut møtte hun en obsternasig liten pike som nektet å hjelpe henne å holde døren på veien ut. Den gamle damen var akkurat i ferd med å miste alle varene da hun strevde med å åpne døren helt på egen hånd. Plutselig dukket en fusentast opp, og snappet til seg posen. Under overleveringen av posen kom en halunk og rappet posen rett foran øynene deres.
Den gamle damen var forskrekket, men tenkte kjapt akkurat som personen som hadde vært så snill og hjelpe henne. Hun satte seg inn i bilen sin, det gamle skaberakket. Videre bilet hun til politiet.
Ordliste:
- Pengepuger - en gjerrigknark
- Pø om pø - litt om litt
- Obsternasig - småfrekk
- Fusentast - ivrig, impulsiv person
- Halunk - kjeltring
- Skaberakk - skrøpelig tingest
- Bile - kjøre
mandag 2. februar 2009
Rapport fra det flerspråklige Norge.
Vi kan finne flerspråklighet i land eller samfunn der innbyggere snakker forskjellige språk.
I dag finner vi flerspråklighet i de fleste land i verden. Her kan de ha ett felles språk samtidig med sine egne. Begrepet blir som oftest brukt når det er land som har flere offisielle skriftspråk, som for eksempel Sveits som har språkene fransk, tysk og italiensk.
En annen måte å se på flerspråklighet er der det er mange småspråk som er uavhengige av det offentlige språket. Dette skyldes at det er mer innvandring i disse landene eller byene sammenliknet med andre. Slik flerspråklighet finner vi blant annet i Oslo, London og Stockholm.
Et resultat av flerspråklighet er kebabnorsk. Her har innvandrere kommet til Norge og lært vårt språk. Ordene som brukes kommer fra både norsk, dansk og engelsk. I mediene omtales kebabnorsk som en egen type dialekt eller sosiolekt. Sosiolekt er der språket styres av sosial klasse. Det som er feil med dette er at kebabnorsk ikke er noen sosiolekt. Det er fordi denne typen språk ikke inneholder en bestemt sosial gruppe.
Andre typer norsk er vollanorsk og jallanorsk, disse har oppstått fordi de har tilhørighet i en gruppe. Vollanorsk kommer fra arabisk og betyr "med Gud" og jallanorsk kommer fra arabisk og betyr "fort, kom, skynd deg".
En ting immigranter gjør når de kommer til Norge er å kodeveksle, dette gjør når de når de veksler mellom morsmålet sitt og norsk ved snakking med venner og foreldre.
Den mellomlavtyske norsken er nesten det samme som gammelnorsk. Her har mange ord kommet inn i det Norskespråket, fordi det har vært så mye flerspråklighet i landet opp igjennom hele historien. Noen ord som vi kan se har kommet inn fra mellomlavtysk er: arbeide, kopp og bukse.
Også etter 1066 kom det franske ord og utrykk inn i det engelske språket, dette skytes at landet ble styrt av den franske overklassen.
Muligheter for å få ord inn i språket er for eksempel gjennom importord, det vil si ord som er lånt inn fra andre språk. Arveord er også et eksempel der en kan få ord og utrykk inn i språket, men her kommer ordene fra tidligere norske tider.
Forskjellen på etnolekter og slang er at etnolekter er en talemåte som inngår i et større språksamfunn, mens slang er et språk som brukes av kollegaer eller vennegjenger.
Kilde: Panorama s281-291.
I dag finner vi flerspråklighet i de fleste land i verden. Her kan de ha ett felles språk samtidig med sine egne. Begrepet blir som oftest brukt når det er land som har flere offisielle skriftspråk, som for eksempel Sveits som har språkene fransk, tysk og italiensk.En annen måte å se på flerspråklighet er der det er mange småspråk som er uavhengige av det offentlige språket. Dette skyldes at det er mer innvandring i disse landene eller byene sammenliknet med andre. Slik flerspråklighet finner vi blant annet i Oslo, London og Stockholm.
Et resultat av flerspråklighet er kebabnorsk. Her har innvandrere kommet til Norge og lært vårt språk. Ordene som brukes kommer fra både norsk, dansk og engelsk. I mediene omtales kebabnorsk som en egen type dialekt eller sosiolekt. Sosiolekt er der språket styres av sosial klasse. Det som er feil med dette er at kebabnorsk ikke er noen sosiolekt. Det er fordi denne typen språk ikke inneholder en bestemt sosial gruppe.
Andre typer norsk er vollanorsk og jallanorsk, disse har oppstått fordi de har tilhørighet i en gruppe. Vollanorsk kommer fra arabisk og betyr "med Gud" og jallanorsk kommer fra arabisk og betyr "fort, kom, skynd deg".
En ting immigranter gjør når de kommer til Norge er å kodeveksle, dette gjør når de når de veksler mellom morsmålet sitt og norsk ved snakking med venner og foreldre.
Den mellomlavtyske norsken er nesten det samme som gammelnorsk. Her har mange ord kommet inn i det Norskespråket, fordi det har vært så mye flerspråklighet i landet opp igjennom hele historien. Noen ord som vi kan se har kommet inn fra mellomlavtysk er: arbeide, kopp og bukse.
Også etter 1066 kom det franske ord og utrykk inn i det engelske språket, dette skytes at landet ble styrt av den franske overklassen.
Muligheter for å få ord inn i språket er for eksempel gjennom importord, det vil si ord som er lånt inn fra andre språk. Arveord er også et eksempel der en kan få ord og utrykk inn i språket, men her kommer ordene fra tidligere norske tider.
Forskjellen på etnolekter og slang er at etnolekter er en talemåte som inngår i et større språksamfunn, mens slang er et språk som brukes av kollegaer eller vennegjenger.
Kilde: Panorama s281-291.
Abonner på:
Innlegg (Atom)