Soga om Tristan og Isolde

Denne sagaen er den første romanen som er skrevet på norsk. Dette er en saga om to personer som er uutholdelige forelsket i hverandre som ble skrevet i 1226 e. k. Forfatteren er en som heter Thomas.

På denne tiden var det latin som ble brukt i norske klostre og kirker. Og et sitat fra verket Kongesspegelen, sier faren til sin sønn at hvis han ønsker å bli fullkommen innefor lærdom, så lær aller helst latin eller fransk. Siden disse språkene var mest utvidet i Europa.

Kong Håkon Håkonsson sto bak Norges første roman. Da han giftet seg, ble versromanen sendt fra det engelske kongehuset til Håkon og Margrete i bryllupsgave.

Bilde av Tristan og Isolde som har
drukket av kjærlighetsvinen.

Gruppen litteraturen var laget for var adelsfolk og riddere, det var også det boken handlet om, adelsfolk, og riddere i Vest-Europa. Dette var høvisk litteratur, det vil si at det hørte til hoffet. Norge var kulturelt nærme både Frankrike og England på 1100-tallet og den høviske litteraturen kom nettopp fra Frankrike.

Fortellingen finnes i to ulike versjoner fra Frankrike; den ene fra Beroul og den andre fra Thomas. Så sent som på 1800-tallet var det enda stor interesse for fortellingene. Det ble dikt av historien. Det ble i 1902 gitt ut en rekonstruksjon av fortellingen, skrevet av Joseph Bedier, som er svært ulik fra sagaen, men bygger allikevel på de gamle fortellingene.



I 2001 ble sagen skrevet om til nynorsk på grunn av Per Thomas Andersen, som også mener at sagaen ikke har fått den plassen den fortjener i den norske litteraturhistorien.