Soga om Tristan og Isolde

Denne sagaen er den første romanen som er skrevet på norsk. Dette er en saga om to personer som er uutholdelige forelsket i hverandre som ble skrevet i 1226 e. k. Forfatteren er en som heter Thomas.

På denne tiden var det latin som ble brukt i norske klostre og kirker. Og et sitat fra verket Kongesspegelen, sier faren til sin sønn at hvis han ønsker å bli fullkommen innefor lærdom, så lær aller helst latin eller fransk. Siden disse språkene var mest utvidet i Europa.

Kong Håkon Håkonsson sto bak Norges første roman. Da han giftet seg, ble versromanen sendt fra det engelske kongehuset til Håkon og Margrete i bryllupsgave.

Bilde av Tristan og Isolde som har
drukket av kjærlighetsvinen.

Gruppen litteraturen var laget for var adelsfolk og riddere, det var også det boken handlet om, adelsfolk, og riddere i Vest-Europa. Dette var høvisk litteratur, det vil si at det hørte til hoffet. Norge var kulturelt nærme både Frankrike og England på 1100-tallet og den høviske litteraturen kom nettopp fra Frankrike.

Fortellingen finnes i to ulike versjoner fra Frankrike; den ene fra Beroul og den andre fra Thomas. Så sent som på 1800-tallet var det enda stor interesse for fortellingene. Det ble dikt av historien. Det ble i 1902 gitt ut en rekonstruksjon av fortellingen, skrevet av Joseph Bedier, som er svært ulik fra sagaen, men bygger allikevel på de gamle fortellingene.



I 2001 ble sagen skrevet om til nynorsk på grunn av Per Thomas Andersen, som også mener at sagaen ikke har fått den plassen den fortjener i den norske litteraturhistorien.

Håvamål

Håvamål er det første diktet som finnes i den eldre Edda. Det er en samling av gamle nordiske gudedikt og visdomsdikt, som ble skrever ned på Island på 1200-tallet. Ordet betyr den høyes tale, og kan sees på som en lærebok.

Det er flere egenskaper som blir lagt vekt på innenfor disse tekstene, blant annet at man ikke skal være svikefull, men lojal og man skal vise gjestfrihet og ikke grådighet. Dette er fire ord, som begge er de motsatte av hverandre.

Med lojal mener man kanskje at man skal være der for en person. Akkurat som en hund er lojal mot eieren sin, skal du være lojal mot dine venner og bekjente. Ordet svikefull blir det motsatte av lojal. Her kan du dolke vennen eller vennene dine i ryggen, uten å bry deg. Dette er noe Håvamål ikke er interessert i, noe jeg kan si meg fult enig i ettersom at det å være svikefull ikke er noe hyggelig mot andre og at du i tillegg ikke vinner noe på det selv.

Gjestfrihet er noe alle og en hver burde være, syntes jeg. ”Føl deg som hjemme”. Eller låne bort gjenstander uten å tenke på å få noe igjen for det. Så kanskje du får en overraskelse, siden du var så hyggelig. Hvis du er grådig og vil ha alt selv, er det ikke sikkert at du får så mye igjen. Det er det samme som å si finneren er vinneren når du finner for eksempel gullet til naboen.

Disse verdiene har stor betydning i vår hverdag. I timene hvor klassekameraten din spør deg om å få låne blyantspisser, ville jeg syntes det var naturlig å si ja, dette tror jeg de fleste er enige i. På denne måten er du gjestfri. Et annet eksempel på egenskapene i dag er når du holder avtaler med vennene dine, da er du lojal og holder det du lover, hvertfall i de fleste tilfeller.