Følgere

fredag 5. november 2010

Nyromantiske trekk i Victoria

Victoria er en kjærlighetsroman skrevet av Knut Hamsun skrevet i 1898. Den handler om møllerens sønn, Johannes og slottsherrens datter Victoria. De er fra to vidt forskjellige sosiale kretser som tilsier at de aldri kunne få hverandre. Johannes hadde en fantasi om at de en dag kom til å bli sammen, noe som peker på de nyromantiske trekkene om fantasien i livet. Boken er full av natur og følelsesskilidringer. Johannes for eksempel er veldig opptatt av naturen og blir selv en forfatter videre ut i romanen. Han kjenner naturen rundt "slottet" som sin egen bukselomme.

Både Victoria og Johannes var begge for stolte til å la sine følelser komme frem i det offentlige. Alikevell betror Victoria seg til sin mor om hennes kjærlighet til Johannes. I boken oppstår det mye intriger ettersom at forloveden til Victoria, Otto, oppdager at det er noe mellom Johannes og Victoria. Otto virker veldig arrogant og veldig sikker på seg selv, ettersom han er fra den kretsen Victoria selv er fra, så det er åpenbart for han at han kommer til å få Victoria. Faren hennes "trenger" at hun gifter seg med en som er en dannet mann, noe hun selv vet veldig godt ettersom at herregården hun bor i er i ferd med å gå under grunnet dårlig økonomi. Alikevell er hun betatt av Johannes og forteller han at hun elsker han. Dette fører til at Johannes får falske forhåpninger og tror at han har en sjangse til å gifte seg med Victoria. Det er derfor han begynner å skrive bøker slik at han kan "klatre" seg oppoveri samfunnskretsen og få større sjangs på å vinne Victorias hjerte. Til tross for hans tiltak er det umulig for han å kunne gifte seg med Victoria.

Romanen forteller på en måte at du bør gjøre noe med livet ditt før det er for sent. Vi vet at Victoria er forelsket i Johannes og omvendt, og det er ingen av de som gjør noe med det. Dette irriterer meg, de klarer aldri komme seg videre, selv etter Ottos død går ikke Victoria til Johannes. Hun virker bare overlegen og sier at det aldri kan bli noe mellom dem, hvorfor skulle hun da i utgangspunktet si til Johannes at hun elsket han? Johannes klarte å komme seg videre, men også Camilla, hans hemmelige forlovede fant seg en rikere mann.

Det er tydelig i boken at på denne tiden var det kretsen personen var i som hadde utgangspunkt i hvem man kunne gifte seg med og hvem man kunne omgås med. Victoria og Johannes ble nesten aldri sett sammen i offentligheten.

tirsdag 26. oktober 2010

Hjernen er alene


Jegpersonen i sangteksten "Hjernen er alene" virker veldig ensom. I den forstand at alt rundt han er helt stille selv om han befinner seg ute i verden. Det er som om han befinner seg i en drøm. Han gjentar seg selv og sier at hjernen er alene, at den kanskje er helt tom. Når hjernen er alene så fantaseres det om det merkeligste ting. Jeg vil si at jegpersonen her fantaserer om hva som kan skje med verden..

Jeg ser


I dette diktet ser jegpersonen i diktet veldig negativt på verdenen. Han står på en måte på utsiden hvor han ser inn på verden. Det han ser på er den verdenen som han ikke er en del av, noe han virker ganske negativ til. Han sier at denne verdenen han ser på er feil og underlig. Jegpersonen er ensom, forvirret og har angst, noe som dikteren får frem med måten han skriver på.

tirsdag 21. september 2010

Realismen



Realismen var en tidsepoke som varte fra ca 1875 - 1890-tallet. Innenfor litteraturen er det under denne tiden hvor forfatterne prøver å beskrive tiden og menneskene så relaistisk som mulig. Akkurat slik virkelig heten var på den tiden. Dette var en motsetning av Romantikken, hvor alt av tekster og bilder var basert på romatikk, fantasi og følelser.


Jeg syntes En Folkefiende passer godt inn i denne epoken fordi i Ibsens fortelling legges alle kortene på bordet. Dette kan man se i skuespillet ettersom at det ikke handler om fantasier osv, men om virkeligheten. Skuespillet er basert på en sann historie, hvor det var en lege i en tysk badeby, som sa at det var koloreautbrudd i byen, noe som førte til ødellagt badesesong. På grunn av dette ble den tyske legen og hans familie ble jaget ut av byen.


I En Folkefiende får leseren eller den som ser på skuespillet vite alt og alle synsvinkler fra de som er med i stykket. Vi blir beskrevet akkurat hvordan broren til Dr. Stockmann, Peter er. Han er en skikkelig gjærriknark og selv om det står på byens helse så vil han ikke gi riktig informasjon om badeanstalten til befolkningen. Som byens byfogd burde hans interresse være å sikre byen. Dr. Stockmann som har riktig informasjon om vannet og hvilke forgiftninger som er i det prøver derimot å informere folket. Ettersom at han har mindre autoritet enn broren sin, velger folket å tro på Peter. Dette viser godt hvordan tiden var og Ibsen får godt frem at folket da og nesten alltid kommer til å holde med flertallet og autoriteten. Dersom flere mennesker hadde vært med Dr. Stockmann, ville de fleste i byen tatt hans parti.



mandag 7. juni 2010

Språk og generasjoner

Kåseri

I England har det i flere generasjoner blitt snakket et pent og forståelig språk. Noe som i dag har sklidd litt ut. Når jeg tenker på engelskmennene tenker jeg som oftest på at de sitter ved et lite rundt bord ute med en te kopp og snakker veldig pent til hverandre.

Før i tiden snakket nesten alle generasjoner likt. Og det språket barna hadde, lærte de av foreldrene sine. Generasjoner etter har ungdommene laget ett språk mellom seg. Ett ungt språk som de voksne ikke forstår. Mødre og fedre har problemer med å forstå ordene ”seff” og ”spess” altså selvfølgelig og spesielt. En generasjon opp, altså til våre besteforeldre, har mer problemer med å henge med på de nye ordene. Derfor har ungdommen utviklet et språk som de snakker seg i mellom, mens de bruker ett annet når de snakker med familie og i andre sammenhenger som jobb og selskaper.

torsdag 22. april 2010

Mitt navn er Johan Sebastian Welhaven.

Jeg mener det er sunt for Norge å opprettholde kontakten med Danmark, både for den kulturelle og politiske kontakten med resten av Europa. Norge kan ikke bli et innestengt land uten kontakt til resten av kontinentet. Jeg og mine partimedlemmer vil bygge Norge etter dansk kultur, språk og estetikk. Jeg ønsker å bevare det danske språk som i 400 år har vært en vital del av vår identitet. Et språk av bønder samme for rent det er vil aldri kunne utfylle alle nødvendige funksjoner i et moderne samfunn, noe det Danske vil og gjør i dag. Et dansk språk vil bevare et kulturelt felleskap med våre danske brødre som har en mye større kultur enn vår egen, noe vi kunne ta del i om vi beholder et slikt språk.

Hvis vi går inn for fornorskningspolitikken vil vi få et vulgært og ufullstendig språk.

Mitt navn er Henrik Wergeland.

Jeg mener at Nordmenn bør få sitt eget skriftspråk før Aarhundredet ned rødmer (1800-tallet). Jeg er en stolt Norvagist, jeg mener at vi må videreutvikle det danske språket vi allerede har ved å putte inn diverse særnorske ord og uttrykk. Jeg mener at vi må vælge de udtryk, som beqvemmes og friest gjengive og meddele Tankerne, vi må bruke norske ord og uttryk!Jeg mener en språklig omstøbing bør finne sted, men vi må ta større hensyn til systemet i dialektene og det norrøne språket. Jeg mener at et nytt norsk språk vil skape samhold i det norske folket slik at vi kan fungere som en nasjon som står samlet.

torsdag 8. april 2010

Globalisering: positivt-negativt

Negativt:
Norge er et lite land med bare fire snart fem millioner innbyggere. Det har et eget språk som det bare snakkes her. Det finnes mange typer norsk: nordlandsk, sørlandsk, østlandsk, nynorsk med mer. Tenk hva globaliseringen kan gjøre med dette. Det kan faktisk utslette alle våre norske språk. Vi har våre tradisjoner med mat også. Til jul spiser vi kanskje ribbe, kalkun, pinnekjøtt? Dersom globaliseringen tar fart kan dette kanskje også forsvinne? Mennesker fra rundt om kring i verden kommer hit for og blant annet å smake lutefisk, smalahove, får i kål og ikke minst tørrfisk! Globaliseringen kan ta bort dette fra oss. I stedet kan vi få kjipe amerikanske retter som hamburger og pomfrit som nasjonalmat. Italiensk pizza er allerede blitt stort her i Norge og mange familier har pizza hver fredagskveld mens de ser på gullrekka. Vi må lære oss å holde fast i det som er vårt, slik at det ikke forsvinner mellom fingrene våre.

Positivt:
Verden er full av forskjellige kulturer, hvor mat og religion spiller en stor rolle. Hvor godt er det ikke at vi da kan dele denne maten med hverandre? Pizza fra Italia, tørrfisk fra Norge, hamburger fra USA, ris fra Kina og kakao fra Afrika. Hadde alle vært så egne på sine produkter, hadde ikke Norge fått laget kakao, og hvor godt er det ikke med kakao i Norge når vinteren finner plass? Vi er vandt med at folk her i Norge slenger på noen engelske ord når de snakker. Jeg syntes dette "piffer" opp språket. På denne måten blir det ikke så ensidig og kjedelig. Kulturene blir også delt med hverandre. Dette kan være både bra og dårlig. Men hvis alle skulle hatt den samme troen og de samme meningene når de befant seg på samme sted hadde verden kanskje ikke blitt så morsom? Når du da hadde kommet til et annet land som hadde helt andre meninger hadde det kanskje blitt store konflikter. Globalisering er en bra ting, du får utrykt dine meninger uansett hvor du er, maten deler du med dine naboland og språket kan læres ikke bare der det er som morsmål, men i andre land som underviser i dette.