Rapport fra det flerspråklige Norge.

Vi kan finne flerspråklighet i land eller samfunn der innbyggere snakker forskjellige språk.

I dag finner vi flerspråklighet i de fleste land i verden. Her kan de ha ett felles språk samtidig med sine egne. Begrepet blir som oftest brukt når det er land som har flere offisielle skriftspråk, som for eksempel Sveits som har språkene fransk, tysk og italiensk.


En annen måte å se på flerspråklighet er der det er mange småspråk som er uavhengige av det offentlige språket. Dette skyldes at det er mer innvandring i disse landene eller byene sammenliknet med andre. Slik flerspråklighet finner vi blant annet i Oslo, London og Stockholm.


Et resultat av flerspråklighet er kebabnorsk. Her har innvandrere kommet til Norge og lært vårt språk. Ordene som brukes kommer fra både norsk, dansk og engelsk. I mediene omtales kebabnorsk som en egen type dialekt eller sosiolekt. Sosiolekt er der språket styres av sosial klasse. Det som er feil med dette er at kebabnorsk ikke er noen sosiolekt. Det er fordi denne typen språk ikke inneholder en bestemt sosial gruppe.

Andre typer norsk er vollanorsk og jallanorsk, disse har oppstått fordi de har tilhørighet i en gruppe. Vollanorsk kommer fra arabisk og betyr "med Gud" og jallanorsk kommer fra arabisk og betyr "fort, kom, skynd deg".


En ting immigranter gjør når de kommer til Norge er å kodeveksle, dette gjør når de når de veksler mellom morsmålet sitt og norsk ved snakking med venner og foreldre.

Den mellomlavtyske norsken er nesten det samme som gammelnorsk. Her har mange ord kommet inn i det Norskespråket, fordi det har vært så mye flerspråklighet i landet opp igjennom hele historien. Noen ord som vi kan se har kommet inn fra mellomlavtysk er: arbeide, kopp og bukse.

Også etter 1066 kom det franske ord og utrykk inn i det engelske språket, dette skytes at landet ble styrt av den franske overklassen.


Muligheter for å få ord inn i språket er for eksempel gjennom importord, det vil si ord som er lånt inn fra andre språk. Arveord er også et eksempel der en kan få ord og utrykk inn i språket, men her kommer ordene fra tidligere norske tider.

Forskjellen på etnolekter og slang er at etnolekter er en talemåte som inngår i et større språksamfunn, mens slang er et språk som brukes av kollegaer eller vennegjenger.


Kilde: Panorama s281-291.