Språk og generasjoner

Kåseri

I England har det i flere generasjoner blitt snakket et pent og forståelig språk. Noe som i dag har sklidd litt ut. Når jeg tenker på engelskmennene tenker jeg som oftest på at de sitter ved et lite rundt bord ute med en te kopp og snakker veldig pent til hverandre.

Før i tiden snakket nesten alle generasjoner likt. Og det språket barna hadde, lærte de av foreldrene sine. Generasjoner etter har ungdommene laget ett språk mellom seg. Ett ungt språk som de voksne ikke forstår. Mødre og fedre har problemer med å forstå ordene ”seff” og ”spess” altså selvfølgelig og spesielt. En generasjon opp, altså til våre besteforeldre, har mer problemer med å henge med på de nye ordene. Derfor har ungdommen utviklet et språk som de snakker seg i mellom, mens de bruker ett annet når de snakker med familie og i andre sammenhenger som jobb og selskaper.

Mitt navn er Johan Sebastian Welhaven.

Jeg mener det er sunt for Norge å opprettholde kontakten med Danmark, både for den kulturelle og politiske kontakten med resten av Europa. Norge kan ikke bli et innestengt land uten kontakt til resten av kontinentet. Jeg og mine partimedlemmer vil bygge Norge etter dansk kultur, språk og estetikk. Jeg ønsker å bevare det danske språk som i 400 år har vært en vital del av vår identitet. Et språk av bønder samme for rent det er vil aldri kunne utfylle alle nødvendige funksjoner i et moderne samfunn, noe det Danske vil og gjør i dag. Et dansk språk vil bevare et kulturelt felleskap med våre danske brødre som har en mye større kultur enn vår egen, noe vi kunne ta del i om vi beholder et slikt språk.

Hvis vi går inn for fornorskningspolitikken vil vi få et vulgært og ufullstendig språk.

Mitt navn er Henrik Wergeland.

Jeg mener at Nordmenn bør få sitt eget skriftspråk før Aarhundredet ned rødmer (1800-tallet). Jeg er en stolt Norvagist, jeg mener at vi må videreutvikle det danske språket vi allerede har ved å putte inn diverse særnorske ord og uttrykk. Jeg mener at vi må vælge de udtryk, som beqvemmes og friest gjengive og meddele Tankerne, vi må bruke norske ord og uttryk!Jeg mener en språklig omstøbing bør finne sted, men vi må ta større hensyn til systemet i dialektene og det norrøne språket. Jeg mener at et nytt norsk språk vil skape samhold i det norske folket slik at vi kan fungere som en nasjon som står samlet.

Globalisering: positivt-negativt

Negativt:
Norge er et lite land med bare fire snart fem millioner innbyggere. Det har et eget språk som det bare snakkes her. Det finnes mange typer norsk: nordlandsk, sørlandsk, østlandsk, nynorsk med mer. Tenk hva globaliseringen kan gjøre med dette. Det kan faktisk utslette alle våre norske språk. Vi har våre tradisjoner med mat også. Til jul spiser vi kanskje ribbe, kalkun, pinnekjøtt? Dersom globaliseringen tar fart kan dette kanskje også forsvinne? Mennesker fra rundt om kring i verden kommer hit for og blant annet å smake lutefisk, smalahove, får i kål og ikke minst tørrfisk! Globaliseringen kan ta bort dette fra oss. I stedet kan vi få kjipe amerikanske retter som hamburger og pomfrit som nasjonalmat. Italiensk pizza er allerede blitt stort her i Norge og mange familier har pizza hver fredagskveld mens de ser på gullrekka. Vi må lære oss å holde fast i det som er vårt, slik at det ikke forsvinner mellom fingrene våre.

Positivt:
Verden er full av forskjellige kulturer, hvor mat og religion spiller en stor rolle. Hvor godt er det ikke at vi da kan dele denne maten med hverandre? Pizza fra Italia, tørrfisk fra Norge, hamburger fra USA, ris fra Kina og kakao fra Afrika. Hadde alle vært så egne på sine produkter, hadde ikke Norge fått laget kakao, og hvor godt er det ikke med kakao i Norge når vinteren finner plass? Vi er vandt med at folk her i Norge slenger på noen engelske ord når de snakker. Jeg syntes dette "piffer" opp språket. På denne måten blir det ikke så ensidig og kjedelig. Kulturene blir også delt med hverandre. Dette kan være både bra og dårlig. Men hvis alle skulle hatt den samme troen og de samme meningene når de befant seg på samme sted hadde verden kanskje ikke blitt så morsom? Når du da hadde kommet til et annet land som hadde helt andre meninger hadde det kanskje blitt store konflikter. Globalisering er en bra ting, du får utrykt dine meninger uansett hvor du er, maten deler du med dine naboland og språket kan læres ikke bare der det er som morsmål, men i andre land som underviser i dette.

Romantikken!




Romantikken varte fra slutten av 1700-tallet til første halvdel av 1800-tallet. Da det oppsto på slutten av 1700-tallet var det først en reaksjon mot renessansen og opplysningstiden og deres fornuftstenkning. Begrepet kommer fra det franske ordet "romance", som på norsk forklares som romansk fortelling.Det ble brukt i bilder, litteratur og musikk.

To sentrale diktere i denne perioden var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welahven. Disse forfatterne kom begge fra samme forfattermiljø, men allikevell hadde de to forskjellige syn på hvordan diktningen skulle være. Wergeland sine verk var radikal romantiske, diktningen var ubundet av regler for hva som var god litteratur;

Godnat:
Godnat! Godnat!
Kryb under dit dækken
med nelliker strukket, med roser besat,
med sølvhvide blade paa bringebærhækken!
Imorgen igjen, hvis Gud saa vil,
vækkes du op af fuglenes spil.

Mens Welahvens diktning var mer koservativ, her skulle det "uutsigelige" om frem på en streng, harmoisk form;

Etterord
Kan du, igjennem din strid og din dad,
redde det barnlige skjær til det sidste,
da har du regnbuen over din graad,
da har du glorien over din kiste.


Naturen sto sentralt i Romantikken. Folket lengtet etter den uberørte og ekte naturen. For eksempel har vi Beethovend sjette symfoni "pastoralesymfonien" som en musikalsk naturopplevelse. I Wergelands dikting kan vi også se tydelige spor hvor han peker til naturen, blant annet i diktet hans Godnat, ovenfor. Tideligere hadde naturen blitt sett på som det den viste seg som, men romantikken endret dette synet.

Kilder:
http://dikt.org/Johan_Sebastian_Welhaven
http://dikt.org/Guldkorn_0005
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken

Det moderne prosjekt

Det moderne prosjekt er en filosofisk retning som er svært dominerende i vår tid og siden helt fra 1600-tallet. Filosofen Francis Bacon er den som mest er kjent innenfor disse "rammene" med begrepet "Kunnskap er makt".

Under denne tiden ble det formet en hel ny måte å tenke på og verndesbildet ble helt annerledes. Bakgrunnen for denne nye hendelsen var det den nye naturvitenskapen og kapitalismen som sto bak. Det var også på denne tiden at boktrykkerkunsten begynte å ta form.

Det moderne prosjekt bygger på at det er en basis hvor sannheten befinner seg og metoden finner frem til denne basisen. Et annet kjennetegn ved denne moderniteten er troen på å avsløre Det falske, overtroiske og fordommsfulle skal bort.

Friheten er også et relevant tema innenfor det moderne prosjekt. Utviklingen skal styres og romantikken er det første stedet hvor menneskene først får bestemme selv. Menneskene settes i sentrum hvor de ses på som skaperne av historien og som individer som bestemmer over seg selv.

Alt i alt ønsker det moderne samfunnet å oppnå en forbedring av livene som er på jorden. Gjennom de reiktige metodene skal man kunne komme frem til sikker kunnskap ved hjelp av metoder som er riktige og som kan hjelpe mennesker til å ta de riktige avgjørelsene og besluttningene. Det moderne prosjekt har et ønske om å komme fremover og øke menneskers frihet.

Menneskene skal være frie

Kilder:

http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine2.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Det_moderne_prosjekt

Det makabre

Barokken oppsto på 1500-tallet i Italia og varte ut til 1700-tallet. I denne tiden la folket mye vekt på dramatikk, detaljer, ornamentering og overdådighet. I litteraturen var det mye gjentakelser, oppramsninger, motsetninger og overdrivelser.


I vår tid handler halvparten av filmene som blir laget om drama, voldlighet, skrekk og makabre scener. Ofte er det dette vi ser på filmkvelder, det er spenningen som vi bare må ha for at kvelden skal bli bra! Hvorfor kan det ikke bare være en vanlig koslig film? Nettopp fordi at det blir for "jentete", det er skrekkfilmen som passer for alle. Til og med komedier har litt drama og voldlighet i seg for at det skal bli morsomt.


Kanksje vi egentlig ikke har forandret oss så mye siden barokkens tid? Bilder med grove scener preget denne tiden, som for eksempel bilde av Jesus som blir fraktet med kors i ganske detaljer av Michelangelo som du ser under:
Vi liker å se grove scener som dette i film, nettopp fordi vi liker detaljer. Ting som faktisk kan skje i virkligheten skremmer kanskje mer? Med tanke på at dette faktisk kan skje DEG. (Hvis du er uheldig da). Makabre scener med mye blod og godt sminkede skuespillere er slik en film skal være.


Skrekkfilmer er kanskje mer festlig å se på der og da, men skremmer ikke like mye i ettertid som det kanskje en krigsfilm gjør? Her er scene veldig overdrenende akkurat som blant annet litteraturen var i Barokken.


Gjennom de siste 400 årene har menneskene kanskje ikke forandret seg så mye som vi skal ha det til. Vi har de samme interressene og verdiene, det er bare teknologien og måten interressene er laget på som har endret seg.

Renessansen

Renessansen varte fra 1500-1600 tallet. På denne tiden var individet fritt til å tenke selv. Ordet renessanse betyr gjenfødelse, som i dette tilfellet er en gjenfødelse av antikken. Det var under renessansen at demokratiet begynte å vokse frem. En sentral tanke under denne tiden var at enkeltmennesket hadde verdi i seg selv. Mennesket ble satt veldig i sentrum.



Kirkens makt ble svekket, tidligere ble man straffet med døden, dersom man motsa kirken. Men her var det meningen å utforske og se nytt på ting. Vitenskapen fikk vokse i fred, uten at kirken blandet seg inn.



Innenfor kunsten ble det nå bakgrunner, følelser, lys og skygger. Bildene ble i alt mer realistiske og hadde mer perspektiv, noe bildene fra 1400-tallet ikke hadde.



Det var ulike kjente kunstnere innenfor denne epoken; Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. Felles for disse tre kunstnerne er at de var arkitekter. De arbeidet med andre ting i tillegg til å male for å lage bedre bilder. da Vinci bland annet, dissekerte døde kropper, for å få innsyn på hvordan mennesker var bygd opp. Michelangelo satte menneskets proposisjoner i sentrum av sine bilder. Den siste kunstneren ble tilkalt til Roma, der han malte Vatikanets rom for Pave Julius II. Dette viser at kunstnere fikk en større plass i Renessansen.

Adams skapelse av Micehelangelo


Det var synet på menneskene som holdt "drivkraften" i gang innenfor kunsten og litteraturen. Dette synet var positivt og optimistisk. De var en del av naturen, og et åndsvesen. Gud var fornuftens skaper og universets herre.