Romantikken!




Romantikken varte fra slutten av 1700-tallet til første halvdel av 1800-tallet. Da det oppsto på slutten av 1700-tallet var det først en reaksjon mot renessansen og opplysningstiden og deres fornuftstenkning. Begrepet kommer fra det franske ordet "romance", som på norsk forklares som romansk fortelling.Det ble brukt i bilder, litteratur og musikk.

To sentrale diktere i denne perioden var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welahven. Disse forfatterne kom begge fra samme forfattermiljø, men allikevell hadde de to forskjellige syn på hvordan diktningen skulle være. Wergeland sine verk var radikal romantiske, diktningen var ubundet av regler for hva som var god litteratur;

Godnat:
Godnat! Godnat!
Kryb under dit dækken
med nelliker strukket, med roser besat,
med sølvhvide blade paa bringebærhækken!
Imorgen igjen, hvis Gud saa vil,
vækkes du op af fuglenes spil.

Mens Welahvens diktning var mer koservativ, her skulle det "uutsigelige" om frem på en streng, harmoisk form;

Etterord
Kan du, igjennem din strid og din dad,
redde det barnlige skjær til det sidste,
da har du regnbuen over din graad,
da har du glorien over din kiste.


Naturen sto sentralt i Romantikken. Folket lengtet etter den uberørte og ekte naturen. For eksempel har vi Beethovend sjette symfoni "pastoralesymfonien" som en musikalsk naturopplevelse. I Wergelands dikting kan vi også se tydelige spor hvor han peker til naturen, blant annet i diktet hans Godnat, ovenfor. Tideligere hadde naturen blitt sett på som det den viste seg som, men romantikken endret dette synet.

Kilder:
http://dikt.org/Johan_Sebastian_Welhaven
http://dikt.org/Guldkorn_0005
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken

Det moderne prosjekt

Det moderne prosjekt er en filosofisk retning som er svært dominerende i vår tid og siden helt fra 1600-tallet. Filosofen Francis Bacon er den som mest er kjent innenfor disse "rammene" med begrepet "Kunnskap er makt".

Under denne tiden ble det formet en hel ny måte å tenke på og verndesbildet ble helt annerledes. Bakgrunnen for denne nye hendelsen var det den nye naturvitenskapen og kapitalismen som sto bak. Det var også på denne tiden at boktrykkerkunsten begynte å ta form.

Det moderne prosjekt bygger på at det er en basis hvor sannheten befinner seg og metoden finner frem til denne basisen. Et annet kjennetegn ved denne moderniteten er troen på å avsløre Det falske, overtroiske og fordommsfulle skal bort.

Friheten er også et relevant tema innenfor det moderne prosjekt. Utviklingen skal styres og romantikken er det første stedet hvor menneskene først får bestemme selv. Menneskene settes i sentrum hvor de ses på som skaperne av historien og som individer som bestemmer over seg selv.

Alt i alt ønsker det moderne samfunnet å oppnå en forbedring av livene som er på jorden. Gjennom de reiktige metodene skal man kunne komme frem til sikker kunnskap ved hjelp av metoder som er riktige og som kan hjelpe mennesker til å ta de riktige avgjørelsene og besluttningene. Det moderne prosjekt har et ønske om å komme fremover og øke menneskers frihet.

Menneskene skal være frie

Kilder:

http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine2.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Det_moderne_prosjekt

Det makabre

Barokken oppsto på 1500-tallet i Italia og varte ut til 1700-tallet. I denne tiden la folket mye vekt på dramatikk, detaljer, ornamentering og overdådighet. I litteraturen var det mye gjentakelser, oppramsninger, motsetninger og overdrivelser.


I vår tid handler halvparten av filmene som blir laget om drama, voldlighet, skrekk og makabre scener. Ofte er det dette vi ser på filmkvelder, det er spenningen som vi bare må ha for at kvelden skal bli bra! Hvorfor kan det ikke bare være en vanlig koslig film? Nettopp fordi at det blir for "jentete", det er skrekkfilmen som passer for alle. Til og med komedier har litt drama og voldlighet i seg for at det skal bli morsomt.


Kanksje vi egentlig ikke har forandret oss så mye siden barokkens tid? Bilder med grove scener preget denne tiden, som for eksempel bilde av Jesus som blir fraktet med kors i ganske detaljer av Michelangelo som du ser under:
Vi liker å se grove scener som dette i film, nettopp fordi vi liker detaljer. Ting som faktisk kan skje i virkligheten skremmer kanskje mer? Med tanke på at dette faktisk kan skje DEG. (Hvis du er uheldig da). Makabre scener med mye blod og godt sminkede skuespillere er slik en film skal være.


Skrekkfilmer er kanskje mer festlig å se på der og da, men skremmer ikke like mye i ettertid som det kanskje en krigsfilm gjør? Her er scene veldig overdrenende akkurat som blant annet litteraturen var i Barokken.


Gjennom de siste 400 årene har menneskene kanskje ikke forandret seg så mye som vi skal ha det til. Vi har de samme interressene og verdiene, det er bare teknologien og måten interressene er laget på som har endret seg.

Renessansen

Renessansen varte fra 1500-1600 tallet. På denne tiden var individet fritt til å tenke selv. Ordet renessanse betyr gjenfødelse, som i dette tilfellet er en gjenfødelse av antikken. Det var under renessansen at demokratiet begynte å vokse frem. En sentral tanke under denne tiden var at enkeltmennesket hadde verdi i seg selv. Mennesket ble satt veldig i sentrum.



Kirkens makt ble svekket, tidligere ble man straffet med døden, dersom man motsa kirken. Men her var det meningen å utforske og se nytt på ting. Vitenskapen fikk vokse i fred, uten at kirken blandet seg inn.



Innenfor kunsten ble det nå bakgrunner, følelser, lys og skygger. Bildene ble i alt mer realistiske og hadde mer perspektiv, noe bildene fra 1400-tallet ikke hadde.



Det var ulike kjente kunstnere innenfor denne epoken; Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. Felles for disse tre kunstnerne er at de var arkitekter. De arbeidet med andre ting i tillegg til å male for å lage bedre bilder. da Vinci bland annet, dissekerte døde kropper, for å få innsyn på hvordan mennesker var bygd opp. Michelangelo satte menneskets proposisjoner i sentrum av sine bilder. Den siste kunstneren ble tilkalt til Roma, der han malte Vatikanets rom for Pave Julius II. Dette viser at kunstnere fikk en større plass i Renessansen.

Adams skapelse av Micehelangelo


Det var synet på menneskene som holdt "drivkraften" i gang innenfor kunsten og litteraturen. Dette synet var positivt og optimistisk. De var en del av naturen, og et åndsvesen. Gud var fornuftens skaper og universets herre.

Soga om Tristan og Isolde

Denne sagaen er den første romanen som er skrevet på norsk. Dette er en saga om to personer som er uutholdelige forelsket i hverandre som ble skrevet i 1226 e. k. Forfatteren er en som heter Thomas.

På denne tiden var det latin som ble brukt i norske klostre og kirker. Og et sitat fra verket Kongesspegelen, sier faren til sin sønn at hvis han ønsker å bli fullkommen innefor lærdom, så lær aller helst latin eller fransk. Siden disse språkene var mest utvidet i Europa.

Kong Håkon Håkonsson sto bak Norges første roman. Da han giftet seg, ble versromanen sendt fra det engelske kongehuset til Håkon og Margrete i bryllupsgave.

Bilde av Tristan og Isolde som har
drukket av kjærlighetsvinen.

Gruppen litteraturen var laget for var adelsfolk og riddere, det var også det boken handlet om, adelsfolk, og riddere i Vest-Europa. Dette var høvisk litteratur, det vil si at det hørte til hoffet. Norge var kulturelt nærme både Frankrike og England på 1100-tallet og den høviske litteraturen kom nettopp fra Frankrike.

Fortellingen finnes i to ulike versjoner fra Frankrike; den ene fra Beroul og den andre fra Thomas. Så sent som på 1800-tallet var det enda stor interesse for fortellingene. Det ble dikt av historien. Det ble i 1902 gitt ut en rekonstruksjon av fortellingen, skrevet av Joseph Bedier, som er svært ulik fra sagaen, men bygger allikevel på de gamle fortellingene.



I 2001 ble sagen skrevet om til nynorsk på grunn av Per Thomas Andersen, som også mener at sagaen ikke har fått den plassen den fortjener i den norske litteraturhistorien.

Håvamål

Håvamål er det første diktet som finnes i den eldre Edda. Det er en samling av gamle nordiske gudedikt og visdomsdikt, som ble skrever ned på Island på 1200-tallet. Ordet betyr den høyes tale, og kan sees på som en lærebok.

Det er flere egenskaper som blir lagt vekt på innenfor disse tekstene, blant annet at man ikke skal være svikefull, men lojal og man skal vise gjestfrihet og ikke grådighet. Dette er fire ord, som begge er de motsatte av hverandre.

Med lojal mener man kanskje at man skal være der for en person. Akkurat som en hund er lojal mot eieren sin, skal du være lojal mot dine venner og bekjente. Ordet svikefull blir det motsatte av lojal. Her kan du dolke vennen eller vennene dine i ryggen, uten å bry deg. Dette er noe Håvamål ikke er interessert i, noe jeg kan si meg fult enig i ettersom at det å være svikefull ikke er noe hyggelig mot andre og at du i tillegg ikke vinner noe på det selv.

Gjestfrihet er noe alle og en hver burde være, syntes jeg. ”Føl deg som hjemme”. Eller låne bort gjenstander uten å tenke på å få noe igjen for det. Så kanskje du får en overraskelse, siden du var så hyggelig. Hvis du er grådig og vil ha alt selv, er det ikke sikkert at du får så mye igjen. Det er det samme som å si finneren er vinneren når du finner for eksempel gullet til naboen.

Disse verdiene har stor betydning i vår hverdag. I timene hvor klassekameraten din spør deg om å få låne blyantspisser, ville jeg syntes det var naturlig å si ja, dette tror jeg de fleste er enige i. På denne måten er du gjestfri. Et annet eksempel på egenskapene i dag er når du holder avtaler med vennene dine, da er du lojal og holder det du lover, hvertfall i de fleste tilfeller.

Middelalderen

Middelalderen startet på 1000-tallet og varte til 1400-tallet. I denne epoken handler det mye om kristendom. Det var mye diskusjon om hvem som var øverst av staten og kirken. Det var statens oppgave å sørge for frelsen av sjelen og statens oppgave å holde orden på samfunnet.

Det var hedninger (ikke-kristne) som kunne læren om universet og naturen. Aristoteles, en gresk filosof, var en av dem som hadde kunnskapen om dette. Etterhvert var det kirken som overtok kunnskapen og de tilpasset den til den kristne tro.

Det var ikke mange som kunne lese eller skrive under Middelalderen. Det var som regel bare personer som jobbet for keiseren, kongen eller kirken som kunne lese og skrive.

Dante var en kjent person under Middelalderen, han skrev boken Den Guddommelige komedie, som handlet om himmelen, helvete og skjærsilden. Han døde i eksil fordi han havnet på feil side av maktkampen. Han syntes nemelig at Henrik 1 som var en tysk keiser var den "beste", mens i hjembyen hans, Firenze mente de at det riktige var å holde med paven. Andre kjente fortellinger under Middelalderen var blant annet fortellingene om Olav den Hellige. Av Olav ble det skrevet en religiøs biografi skrevet på Latin. Olav heter på latin Passio Olavi.

Bønn var en viktig del av hverdagen og ingen tenkte noe over om hvorfor Gud var til, sånn bare var det.