Følgere

torsdag 17. september 2009

Soga om Tristan og Isolde


Denne sagaen er den første romanen som er skrevet på norsk. Dette er en saga om to personer som er uutholdelige forelsket i hverandre som ble skrevet i 1226 e. k. Forfatteren er en som heter Thomas.

På denne tiden var det latin som ble brukt i norske klostre og kirker. Og et sitat fra verket Kongesspegelen, sier faren til sin sønn at hvis han ønsker å bli fullkommen innefor lærdom, så lær aller helst latin eller fransk. Siden disse språkene var mest utvidet i Europa.

Kong Håkon Håkonsson sto bak Norges første roman. Da han giftet seg, ble versromanen sendt fra det engelske kongehuset til Håkon og Margrete i bryllupsgave.

Bilde av Tristan og Isolde som har
drukket av kjærlighetsvinen.

Gruppen litteraturen var laget for var adelsfolk og riddere, det var også det boken handlet om, adelsfolk, og riddere i Vest-Europa. Dette var høvisk litteratur, det vil si at det hørte til hoffet. Norge var kulturelt nærme både Frankrike og England på 1100-tallet og den høviske litteraturen kom nettopp fra Frankrike.



Fortellingen finnes i to ulike versjoner fra Frankrike; den ene fra Beroul og den andre fra Thomas. Så sent som på 1800-tallet var det enda stor interesse for fortellingene. Det ble dikt av historien. Det ble i 1902 gitt ut en rekonstruksjon av fortellingen, skrevet av Joseph Bedier, som er svært ulik fra sagaen, men bygger allikevel på de gamle fortellingene.



I 2001 ble sagen skrevet om til nynorsk på grunn av Per Thomas Andersen, som også mener at sagaen ikke har fått den plassen den fortjener i den norske litteraturhistorien.

tirsdag 1. september 2009

Håvamål


Håvamål er det første diktet som finnes i den eldre Edda. Det er en samling av gamle nordiske gudedikt og visdomsdikt, som ble skrever ned på Island på 1200-tallet. Ordet betyr den høyes tale, og kan sees på som en lærebok.

Det er flere egenskaper som blir lagt vekt på innenfor disse tekstene, blant annet at man ikke skal være svikefull, men lojal og man skal vise gjestfrihet og ikke grådighet. Dette er fire ord, som begge er de motsatte av hverandre.

Med lojal mener man kanskje at man skal være der for en person. Akkurat som en hund er lojal mot eieren sin, skal du være lojal mot dine venner og bekjente. Ordet svikefull blir det motsatte av lojal. Her kan du dolke vennen eller vennene dine i ryggen, uten å bry deg. Dette er noe Håvamål ikke er interessert i, noe jeg kan si meg fult enig i ettersom at det å være svikefull ikke er noe hyggelig mot andre og at du i tillegg ikke vinner noe på det selv.

Gjestfrihet er noe alle og en hver burde være, syntes jeg. ”Føl deg som hjemme”. Eller låne bort gjenstander uten å tenke på å få noe igjen for det. Så kanskje du får en overraskelse, siden du var så hyggelig. Hvis du er grådig og vil ha alt selv, er det ikke sikkert at du får så mye igjen. Det er det samme som å si finneren er vinneren når du finner for eksempel gullet til naboen.

Disse verdiene har stor betydning i vår hverdag. I timene hvor klassekameraten din spør deg om å få låne blyantspisser, ville jeg syntes det var naturlig å si ja, dette tror jeg de fleste er enige i. På denne måten er du gjestfri. Et annet eksempel på egenskapene i dag er når du holder avtaler med vennene dine, da er du lojal og holder det du lover, hvertfall i de fleste tilfeller.

onsdag 19. august 2009

Middelalderen

Middelalderen startet på 1000-tallet og varte til 1400-tallet. I denne epoken handler det mye om kristendom. Det var mye diskusjon om hvem som var øverst av staten og kirken. Det var statens oppgave å sørge for frelsen av sjelen og statens oppgave å holde orden på samfunnet.

Det var hedninger (ikke-kristne) som kunne læren om universet og naturen. Aristoteles, en gresk filosof, var en av dem som hadde kunnskapen om dette. Etterhvert var det kirken som overtok kunnskapen og de tilpasset den til den kristne tro.

Det var ikke mange som kunne lese eller skrive under Middelalderen. Det var som regel bare personer som jobbet for keiseren, kongen eller kirken som kunne lese og skrive.

Dante var en kjent person under Middelalderen, han skrev boken Den Guddommelige komedie, som handlet om himmelen, helvete og skjærsilden. Han døde i eksil fordi han havnet på feil side av maktkampen. Han syntes nemelig at Henrik 1 som var en tysk keiser var den "beste", mens i hjembyen hans, Firenze mente de at det riktige var å holde med paven. Andre kjente fortellinger under Middelalderen var blant annet fortellingene om Olav den Hellige. Av Olav ble det skrevet en religiøs biografi skrevet på Latin. Olav heter på latin Passio Olavi.

Bønn var en viktig del av hverdagen og ingen tenkte noe over om hvorfor Gud var til, sånn bare var det.

tirsdag 5. mai 2009

En bok!

I forrige uke startet hele klassen å lese en bok, som vi senere skal skrive bokanmeldelse av. Jeg har valgt å lese en bok som heter kkkgid. Når jeg er ferdig med boken kommer bokanmeldelsen min ut også.

mandag 27. april 2009

Det regner inn av Ingvild Rishøi


Novellens tema er selvmord, vennskap, fortvilelse, kjærlighet og usikkerhet. Fortelleren heter Katarina. Hun prøver så godt hun kan å oppmuntre venninnen Lila etter flere selvmordsforsøk. Hun stiller opp for venninnen hver dag. Lila føler seg kanskje annerledes. Da hun attpå til får seg kjæreste, som gjør det slutt med henne, fører det til et tredje selvmordsforsøk, som lykkes. Katarina klarer ikke stille opp for vennen sin i begravelsen, og historien ender med det.

tirsdag 14. april 2009

HAIKU

Haiku er en tradisjonell japansk diktform, som oftest består av 17 stavelser. I vestlige land har den første linjen 5 stavelser, den andre linjen 7 stavelser og den tredje linjen 5 stavelser. Ikke alle haikudikt består av denne typen stavelser. I Japan skrives haikudiktet på en linje. Tradisjonelle haiku skrives som oftest om naturen, slik at vi kan plassere diktet i en spesiell årstid. Diktet skrives i nåtid og ikke på rim.

Mitt Haiku

Hoppet ut i vann
Det kalde vannet spruter
Svømmer fort til land

tirsdag 10. mars 2009

Kvinner 4ever!


Fra Si;D siden i Aftenposten søndag 8 mars 2009, skriver Vilde (16)om kvinnedagen, den 8. mars. Hun skriver at denne dagen er verdt så mye for kvinner, sammenliknet med den lille skriften i kalenderen. Her kan jeg si meg helt enig.

Denne dagen ble gjort til internasjonal kvinnedag av FN i 1975 den 8. mars. Det er selve symbolet for at kvinners rettigheter er vunnet, som Vilde sier i teksten. Kvinner har på en måte klatret seg oppover i stigen, og ut i arbeidslivet. Vi har mulighet til å få samme lønn og stilling som menn.

Vilde stiller seg også spørsmålet om hvordan samfunnet hadde vært uten at kvinnene hadde tatt plass i det. Hvis jeg skal svare på dette spørsmålet, ville jeg sagt at samfunnet ikke hadde vært det samme. Det er fordi kvinner har helt forskjellige meninger enn menn. Samfunnet i dag blir derfor satt sammen av både menn og kvinner. Store politikere er kvinner, og de har mye å si i samfunnet vårt.