Hjernen er alene

Jegpersonen i sangteksten "Hjernen er alene" virker veldig ensom. I den forstand at alt rundt han er helt stille selv om han befinner seg ute i verden. Det er som om han befinner seg i en drøm. Han gjentar seg selv og sier at hjernen er alene, at den kanskje er helt tom. Når hjernen er alene så fantaseres det om det merkeligste ting. Jeg vil si at jegpersonen her fantaserer om hva som kan skje med verden..

Jeg ser

I dette diktet ser jegpersonen i diktet veldig negativt på verdenen. Han står på en måte på utsiden hvor han ser inn på verden. Det han ser på er den verdenen som han ikke er en del av, noe han virker ganske negativ til. Han sier at denne verdenen han ser på er feil og underlig. Jegpersonen er ensom, forvirret og har angst, noe som dikteren får frem med måten han skriver på.

Realismen



Realismen var en tidsepoke som varte fra ca 1875 - 1890-tallet. Innenfor litteraturen er det under denne tiden hvor forfatterne prøver å beskrive tiden og menneskene så relaistisk som mulig. Akkurat slik virkelig heten var på den tiden. Dette var en motsetning av Romantikken, hvor alt av tekster og bilder var basert på romatikk, fantasi og følelser.


Jeg syntes En Folkefiende passer godt inn i denne epoken fordi i Ibsens fortelling legges alle kortene på bordet. Dette kan man se i skuespillet ettersom at det ikke handler om fantasier osv, men om virkeligheten. Skuespillet er basert på en sann historie, hvor det var en lege i en tysk badeby, som sa at det var koloreautbrudd i byen, noe som førte til ødellagt badesesong. På grunn av dette ble den tyske legen og hans familie ble jaget ut av byen.


I En Folkefiende får leseren eller den som ser på skuespillet vite alt og alle synsvinkler fra de som er med i stykket. Vi blir beskrevet akkurat hvordan broren til Dr. Stockmann, Peter er. Han er en skikkelig gjærriknark og selv om det står på byens helse så vil han ikke gi riktig informasjon om badeanstalten til befolkningen. Som byens byfogd burde hans interresse være å sikre byen. Dr. Stockmann som har riktig informasjon om vannet og hvilke forgiftninger som er i det prøver derimot å informere folket. Ettersom at han har mindre autoritet enn broren sin, velger folket å tro på Peter. Dette viser godt hvordan tiden var og Ibsen får godt frem at folket da og nesten alltid kommer til å holde med flertallet og autoriteten. Dersom flere mennesker hadde vært med Dr. Stockmann, ville de fleste i byen tatt hans parti.

Språk og generasjoner

Kåseri

I England har det i flere generasjoner blitt snakket et pent og forståelig språk. Noe som i dag har sklidd litt ut. Når jeg tenker på engelskmennene tenker jeg som oftest på at de sitter ved et lite rundt bord ute med en te kopp og snakker veldig pent til hverandre.

Før i tiden snakket nesten alle generasjoner likt. Og det språket barna hadde, lærte de av foreldrene sine. Generasjoner etter har ungdommene laget ett språk mellom seg. Ett ungt språk som de voksne ikke forstår. Mødre og fedre har problemer med å forstå ordene ”seff” og ”spess” altså selvfølgelig og spesielt. En generasjon opp, altså til våre besteforeldre, har mer problemer med å henge med på de nye ordene. Derfor har ungdommen utviklet et språk som de snakker seg i mellom, mens de bruker ett annet når de snakker med familie og i andre sammenhenger som jobb og selskaper.

Mitt navn er Johan Sebastian Welhaven.

Jeg mener det er sunt for Norge å opprettholde kontakten med Danmark, både for den kulturelle og politiske kontakten med resten av Europa. Norge kan ikke bli et innestengt land uten kontakt til resten av kontinentet. Jeg og mine partimedlemmer vil bygge Norge etter dansk kultur, språk og estetikk. Jeg ønsker å bevare det danske språk som i 400 år har vært en vital del av vår identitet. Et språk av bønder samme for rent det er vil aldri kunne utfylle alle nødvendige funksjoner i et moderne samfunn, noe det Danske vil og gjør i dag. Et dansk språk vil bevare et kulturelt felleskap med våre danske brødre som har en mye større kultur enn vår egen, noe vi kunne ta del i om vi beholder et slikt språk.

Hvis vi går inn for fornorskningspolitikken vil vi få et vulgært og ufullstendig språk.

Mitt navn er Henrik Wergeland.

Jeg mener at Nordmenn bør få sitt eget skriftspråk før Aarhundredet ned rødmer (1800-tallet). Jeg er en stolt Norvagist, jeg mener at vi må videreutvikle det danske språket vi allerede har ved å putte inn diverse særnorske ord og uttrykk. Jeg mener at vi må vælge de udtryk, som beqvemmes og friest gjengive og meddele Tankerne, vi må bruke norske ord og uttryk!Jeg mener en språklig omstøbing bør finne sted, men vi må ta større hensyn til systemet i dialektene og det norrøne språket. Jeg mener at et nytt norsk språk vil skape samhold i det norske folket slik at vi kan fungere som en nasjon som står samlet.

Globalisering: positivt-negativt

Negativt:
Norge er et lite land med bare fire snart fem millioner innbyggere. Det har et eget språk som det bare snakkes her. Det finnes mange typer norsk: nordlandsk, sørlandsk, østlandsk, nynorsk med mer. Tenk hva globaliseringen kan gjøre med dette. Det kan faktisk utslette alle våre norske språk. Vi har våre tradisjoner med mat også. Til jul spiser vi kanskje ribbe, kalkun, pinnekjøtt? Dersom globaliseringen tar fart kan dette kanskje også forsvinne? Mennesker fra rundt om kring i verden kommer hit for og blant annet å smake lutefisk, smalahove, får i kål og ikke minst tørrfisk! Globaliseringen kan ta bort dette fra oss. I stedet kan vi få kjipe amerikanske retter som hamburger og pomfrit som nasjonalmat. Italiensk pizza er allerede blitt stort her i Norge og mange familier har pizza hver fredagskveld mens de ser på gullrekka. Vi må lære oss å holde fast i det som er vårt, slik at det ikke forsvinner mellom fingrene våre.

Positivt:
Verden er full av forskjellige kulturer, hvor mat og religion spiller en stor rolle. Hvor godt er det ikke at vi da kan dele denne maten med hverandre? Pizza fra Italia, tørrfisk fra Norge, hamburger fra USA, ris fra Kina og kakao fra Afrika. Hadde alle vært så egne på sine produkter, hadde ikke Norge fått laget kakao, og hvor godt er det ikke med kakao i Norge når vinteren finner plass? Vi er vandt med at folk her i Norge slenger på noen engelske ord når de snakker. Jeg syntes dette "piffer" opp språket. På denne måten blir det ikke så ensidig og kjedelig. Kulturene blir også delt med hverandre. Dette kan være både bra og dårlig. Men hvis alle skulle hatt den samme troen og de samme meningene når de befant seg på samme sted hadde verden kanskje ikke blitt så morsom? Når du da hadde kommet til et annet land som hadde helt andre meninger hadde det kanskje blitt store konflikter. Globalisering er en bra ting, du får utrykt dine meninger uansett hvor du er, maten deler du med dine naboland og språket kan læres ikke bare der det er som morsmål, men i andre land som underviser i dette.

Romantikken!




Romantikken varte fra slutten av 1700-tallet til første halvdel av 1800-tallet. Da det oppsto på slutten av 1700-tallet var det først en reaksjon mot renessansen og opplysningstiden og deres fornuftstenkning. Begrepet kommer fra det franske ordet "romance", som på norsk forklares som romansk fortelling.Det ble brukt i bilder, litteratur og musikk.

To sentrale diktere i denne perioden var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welahven. Disse forfatterne kom begge fra samme forfattermiljø, men allikevell hadde de to forskjellige syn på hvordan diktningen skulle være. Wergeland sine verk var radikal romantiske, diktningen var ubundet av regler for hva som var god litteratur;

Godnat:
Godnat! Godnat!
Kryb under dit dækken
med nelliker strukket, med roser besat,
med sølvhvide blade paa bringebærhækken!
Imorgen igjen, hvis Gud saa vil,
vækkes du op af fuglenes spil.

Mens Welahvens diktning var mer koservativ, her skulle det "uutsigelige" om frem på en streng, harmoisk form;

Etterord
Kan du, igjennem din strid og din dad,
redde det barnlige skjær til det sidste,
da har du regnbuen over din graad,
da har du glorien over din kiste.


Naturen sto sentralt i Romantikken. Folket lengtet etter den uberørte og ekte naturen. For eksempel har vi Beethovend sjette symfoni "pastoralesymfonien" som en musikalsk naturopplevelse. I Wergelands dikting kan vi også se tydelige spor hvor han peker til naturen, blant annet i diktet hans Godnat, ovenfor. Tideligere hadde naturen blitt sett på som det den viste seg som, men romantikken endret dette synet.

Kilder:
http://dikt.org/Johan_Sebastian_Welhaven
http://dikt.org/Guldkorn_0005
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken