Nyromantiske trekk i Victoria

Victoria er en kjærlighetsroman skrevet av Knut Hamsun skrevet i 1898. Den handler om møllerens sønn, Johannes og slottsherrens datter Victoria. De er fra to vidt forskjellige sosiale kretser som tilsier at de aldri kunne få hverandre. Johannes hadde en fantasi om at de en dag kom til å bli sammen, noe som peker på de nyromantiske trekkene om fantasien i livet. Boken er full av natur og følelsesskilidringer. Johannes for eksempel er veldig opptatt av naturen og blir selv en forfatter videre ut i romanen. Han kjenner naturen rundt "slottet" som sin egen bukselomme.

Både Victoria og Johannes var begge for stolte til å la sine følelser komme frem i det offentlige. Alikevell betror Victoria seg til sin mor om hennes kjærlighet til Johannes. I boken oppstår det mye intriger ettersom at forloveden til Victoria, Otto, oppdager at det er noe mellom Johannes og Victoria. Otto virker veldig arrogant og veldig sikker på seg selv, ettersom han er fra den kretsen Victoria selv er fra, så det er åpenbart for han at han kommer til å få Victoria. Faren hennes "trenger" at hun gifter seg med en som er en dannet mann, noe hun selv vet veldig godt ettersom at herregården hun bor i er i ferd med å gå under grunnet dårlig økonomi. Alikevell er hun betatt av Johannes og forteller han at hun elsker han. Dette fører til at Johannes får falske forhåpninger og tror at han har en sjangse til å gifte seg med Victoria. Det er derfor han begynner å skrive bøker slik at han kan "klatre" seg oppoveri samfunnskretsen og få større sjangs på å vinne Victorias hjerte. Til tross for hans tiltak er det umulig for han å kunne gifte seg med Victoria.

Romanen forteller på en måte at du bør gjøre noe med livet ditt før det er for sent. Vi vet at Victoria er forelsket i Johannes og omvendt, og det er ingen av de som gjør noe med det. Dette irriterer meg, de klarer aldri komme seg videre, selv etter Ottos død går ikke Victoria til Johannes. Hun virker bare overlegen og sier at det aldri kan bli noe mellom dem, hvorfor skulle hun da i utgangspunktet si til Johannes at hun elsket han? Johannes klarte å komme seg videre, men også Camilla, hans hemmelige forlovede fant seg en rikere mann.

Det er tydelig i boken at på denne tiden var det kretsen personen var i som hadde utgangspunkt i hvem man kunne gifte seg med og hvem man kunne omgås med. Victoria og Johannes ble nesten aldri sett sammen i offentligheten.

Hjernen er alene

Jegpersonen i sangteksten "Hjernen er alene" virker veldig ensom. I den forstand at alt rundt han er helt stille selv om han befinner seg ute i verden. Det er som om han befinner seg i en drøm. Han gjentar seg selv og sier at hjernen er alene, at den kanskje er helt tom. Når hjernen er alene så fantaseres det om det merkeligste ting. Jeg vil si at jegpersonen her fantaserer om hva som kan skje med verden..

Jeg ser

I dette diktet ser jegpersonen i diktet veldig negativt på verdenen. Han står på en måte på utsiden hvor han ser inn på verden. Det han ser på er den verdenen som han ikke er en del av, noe han virker ganske negativ til. Han sier at denne verdenen han ser på er feil og underlig. Jegpersonen er ensom, forvirret og har angst, noe som dikteren får frem med måten han skriver på.

Realismen



Realismen var en tidsepoke som varte fra ca 1875 - 1890-tallet. Innenfor litteraturen er det under denne tiden hvor forfatterne prøver å beskrive tiden og menneskene så relaistisk som mulig. Akkurat slik virkelig heten var på den tiden. Dette var en motsetning av Romantikken, hvor alt av tekster og bilder var basert på romatikk, fantasi og følelser.


Jeg syntes En Folkefiende passer godt inn i denne epoken fordi i Ibsens fortelling legges alle kortene på bordet. Dette kan man se i skuespillet ettersom at det ikke handler om fantasier osv, men om virkeligheten. Skuespillet er basert på en sann historie, hvor det var en lege i en tysk badeby, som sa at det var koloreautbrudd i byen, noe som førte til ødellagt badesesong. På grunn av dette ble den tyske legen og hans familie ble jaget ut av byen.


I En Folkefiende får leseren eller den som ser på skuespillet vite alt og alle synsvinkler fra de som er med i stykket. Vi blir beskrevet akkurat hvordan broren til Dr. Stockmann, Peter er. Han er en skikkelig gjærriknark og selv om det står på byens helse så vil han ikke gi riktig informasjon om badeanstalten til befolkningen. Som byens byfogd burde hans interresse være å sikre byen. Dr. Stockmann som har riktig informasjon om vannet og hvilke forgiftninger som er i det prøver derimot å informere folket. Ettersom at han har mindre autoritet enn broren sin, velger folket å tro på Peter. Dette viser godt hvordan tiden var og Ibsen får godt frem at folket da og nesten alltid kommer til å holde med flertallet og autoriteten. Dersom flere mennesker hadde vært med Dr. Stockmann, ville de fleste i byen tatt hans parti.

Språk og generasjoner

Kåseri

I England har det i flere generasjoner blitt snakket et pent og forståelig språk. Noe som i dag har sklidd litt ut. Når jeg tenker på engelskmennene tenker jeg som oftest på at de sitter ved et lite rundt bord ute med en te kopp og snakker veldig pent til hverandre.

Før i tiden snakket nesten alle generasjoner likt. Og det språket barna hadde, lærte de av foreldrene sine. Generasjoner etter har ungdommene laget ett språk mellom seg. Ett ungt språk som de voksne ikke forstår. Mødre og fedre har problemer med å forstå ordene ”seff” og ”spess” altså selvfølgelig og spesielt. En generasjon opp, altså til våre besteforeldre, har mer problemer med å henge med på de nye ordene. Derfor har ungdommen utviklet et språk som de snakker seg i mellom, mens de bruker ett annet når de snakker med familie og i andre sammenhenger som jobb og selskaper.

Mitt navn er Johan Sebastian Welhaven.

Jeg mener det er sunt for Norge å opprettholde kontakten med Danmark, både for den kulturelle og politiske kontakten med resten av Europa. Norge kan ikke bli et innestengt land uten kontakt til resten av kontinentet. Jeg og mine partimedlemmer vil bygge Norge etter dansk kultur, språk og estetikk. Jeg ønsker å bevare det danske språk som i 400 år har vært en vital del av vår identitet. Et språk av bønder samme for rent det er vil aldri kunne utfylle alle nødvendige funksjoner i et moderne samfunn, noe det Danske vil og gjør i dag. Et dansk språk vil bevare et kulturelt felleskap med våre danske brødre som har en mye større kultur enn vår egen, noe vi kunne ta del i om vi beholder et slikt språk.

Hvis vi går inn for fornorskningspolitikken vil vi få et vulgært og ufullstendig språk.

Mitt navn er Henrik Wergeland.

Jeg mener at Nordmenn bør få sitt eget skriftspråk før Aarhundredet ned rødmer (1800-tallet). Jeg er en stolt Norvagist, jeg mener at vi må videreutvikle det danske språket vi allerede har ved å putte inn diverse særnorske ord og uttrykk. Jeg mener at vi må vælge de udtryk, som beqvemmes og friest gjengive og meddele Tankerne, vi må bruke norske ord og uttryk!Jeg mener en språklig omstøbing bør finne sted, men vi må ta større hensyn til systemet i dialektene og det norrøne språket. Jeg mener at et nytt norsk språk vil skape samhold i det norske folket slik at vi kan fungere som en nasjon som står samlet.

Globalisering: positivt-negativt

Negativt:
Norge er et lite land med bare fire snart fem millioner innbyggere. Det har et eget språk som det bare snakkes her. Det finnes mange typer norsk: nordlandsk, sørlandsk, østlandsk, nynorsk med mer. Tenk hva globaliseringen kan gjøre med dette. Det kan faktisk utslette alle våre norske språk. Vi har våre tradisjoner med mat også. Til jul spiser vi kanskje ribbe, kalkun, pinnekjøtt? Dersom globaliseringen tar fart kan dette kanskje også forsvinne? Mennesker fra rundt om kring i verden kommer hit for og blant annet å smake lutefisk, smalahove, får i kål og ikke minst tørrfisk! Globaliseringen kan ta bort dette fra oss. I stedet kan vi få kjipe amerikanske retter som hamburger og pomfrit som nasjonalmat. Italiensk pizza er allerede blitt stort her i Norge og mange familier har pizza hver fredagskveld mens de ser på gullrekka. Vi må lære oss å holde fast i det som er vårt, slik at det ikke forsvinner mellom fingrene våre.

Positivt:
Verden er full av forskjellige kulturer, hvor mat og religion spiller en stor rolle. Hvor godt er det ikke at vi da kan dele denne maten med hverandre? Pizza fra Italia, tørrfisk fra Norge, hamburger fra USA, ris fra Kina og kakao fra Afrika. Hadde alle vært så egne på sine produkter, hadde ikke Norge fått laget kakao, og hvor godt er det ikke med kakao i Norge når vinteren finner plass? Vi er vandt med at folk her i Norge slenger på noen engelske ord når de snakker. Jeg syntes dette "piffer" opp språket. På denne måten blir det ikke så ensidig og kjedelig. Kulturene blir også delt med hverandre. Dette kan være både bra og dårlig. Men hvis alle skulle hatt den samme troen og de samme meningene når de befant seg på samme sted hadde verden kanskje ikke blitt så morsom? Når du da hadde kommet til et annet land som hadde helt andre meninger hadde det kanskje blitt store konflikter. Globalisering er en bra ting, du får utrykt dine meninger uansett hvor du er, maten deler du med dine naboland og språket kan læres ikke bare der det er som morsmål, men i andre land som underviser i dette.

Romantikken!




Romantikken varte fra slutten av 1700-tallet til første halvdel av 1800-tallet. Da det oppsto på slutten av 1700-tallet var det først en reaksjon mot renessansen og opplysningstiden og deres fornuftstenkning. Begrepet kommer fra det franske ordet "romance", som på norsk forklares som romansk fortelling.Det ble brukt i bilder, litteratur og musikk.

To sentrale diktere i denne perioden var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welahven. Disse forfatterne kom begge fra samme forfattermiljø, men allikevell hadde de to forskjellige syn på hvordan diktningen skulle være. Wergeland sine verk var radikal romantiske, diktningen var ubundet av regler for hva som var god litteratur;

Godnat:
Godnat! Godnat!
Kryb under dit dækken
med nelliker strukket, med roser besat,
med sølvhvide blade paa bringebærhækken!
Imorgen igjen, hvis Gud saa vil,
vækkes du op af fuglenes spil.

Mens Welahvens diktning var mer koservativ, her skulle det "uutsigelige" om frem på en streng, harmoisk form;

Etterord
Kan du, igjennem din strid og din dad,
redde det barnlige skjær til det sidste,
da har du regnbuen over din graad,
da har du glorien over din kiste.


Naturen sto sentralt i Romantikken. Folket lengtet etter den uberørte og ekte naturen. For eksempel har vi Beethovend sjette symfoni "pastoralesymfonien" som en musikalsk naturopplevelse. I Wergelands dikting kan vi også se tydelige spor hvor han peker til naturen, blant annet i diktet hans Godnat, ovenfor. Tideligere hadde naturen blitt sett på som det den viste seg som, men romantikken endret dette synet.

Kilder:
http://dikt.org/Johan_Sebastian_Welhaven
http://dikt.org/Guldkorn_0005
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken

Det moderne prosjekt

Det moderne prosjekt er en filosofisk retning som er svært dominerende i vår tid og siden helt fra 1600-tallet. Filosofen Francis Bacon er den som mest er kjent innenfor disse "rammene" med begrepet "Kunnskap er makt".

Under denne tiden ble det formet en hel ny måte å tenke på og verndesbildet ble helt annerledes. Bakgrunnen for denne nye hendelsen var det den nye naturvitenskapen og kapitalismen som sto bak. Det var også på denne tiden at boktrykkerkunsten begynte å ta form.

Det moderne prosjekt bygger på at det er en basis hvor sannheten befinner seg og metoden finner frem til denne basisen. Et annet kjennetegn ved denne moderniteten er troen på å avsløre Det falske, overtroiske og fordommsfulle skal bort.

Friheten er også et relevant tema innenfor det moderne prosjekt. Utviklingen skal styres og romantikken er det første stedet hvor menneskene først får bestemme selv. Menneskene settes i sentrum hvor de ses på som skaperne av historien og som individer som bestemmer over seg selv.

Alt i alt ønsker det moderne samfunnet å oppnå en forbedring av livene som er på jorden. Gjennom de reiktige metodene skal man kunne komme frem til sikker kunnskap ved hjelp av metoder som er riktige og som kan hjelpe mennesker til å ta de riktige avgjørelsene og besluttningene. Det moderne prosjekt har et ønske om å komme fremover og øke menneskers frihet.

Menneskene skal være frie

Kilder:

http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine2.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Det_moderne_prosjekt

Det makabre

Barokken oppsto på 1500-tallet i Italia og varte ut til 1700-tallet. I denne tiden la folket mye vekt på dramatikk, detaljer, ornamentering og overdådighet. I litteraturen var det mye gjentakelser, oppramsninger, motsetninger og overdrivelser.


I vår tid handler halvparten av filmene som blir laget om drama, voldlighet, skrekk og makabre scener. Ofte er det dette vi ser på filmkvelder, det er spenningen som vi bare må ha for at kvelden skal bli bra! Hvorfor kan det ikke bare være en vanlig koslig film? Nettopp fordi at det blir for "jentete", det er skrekkfilmen som passer for alle. Til og med komedier har litt drama og voldlighet i seg for at det skal bli morsomt.


Kanksje vi egentlig ikke har forandret oss så mye siden barokkens tid? Bilder med grove scener preget denne tiden, som for eksempel bilde av Jesus som blir fraktet med kors i ganske detaljer av Michelangelo som du ser under:
Vi liker å se grove scener som dette i film, nettopp fordi vi liker detaljer. Ting som faktisk kan skje i virkligheten skremmer kanskje mer? Med tanke på at dette faktisk kan skje DEG. (Hvis du er uheldig da). Makabre scener med mye blod og godt sminkede skuespillere er slik en film skal være.


Skrekkfilmer er kanskje mer festlig å se på der og da, men skremmer ikke like mye i ettertid som det kanskje en krigsfilm gjør? Her er scene veldig overdrenende akkurat som blant annet litteraturen var i Barokken.


Gjennom de siste 400 årene har menneskene kanskje ikke forandret seg så mye som vi skal ha det til. Vi har de samme interressene og verdiene, det er bare teknologien og måten interressene er laget på som har endret seg.

Renessansen

Renessansen varte fra 1500-1600 tallet. På denne tiden var individet fritt til å tenke selv. Ordet renessanse betyr gjenfødelse, som i dette tilfellet er en gjenfødelse av antikken. Det var under renessansen at demokratiet begynte å vokse frem. En sentral tanke under denne tiden var at enkeltmennesket hadde verdi i seg selv. Mennesket ble satt veldig i sentrum.



Kirkens makt ble svekket, tidligere ble man straffet med døden, dersom man motsa kirken. Men her var det meningen å utforske og se nytt på ting. Vitenskapen fikk vokse i fred, uten at kirken blandet seg inn.



Innenfor kunsten ble det nå bakgrunner, følelser, lys og skygger. Bildene ble i alt mer realistiske og hadde mer perspektiv, noe bildene fra 1400-tallet ikke hadde.



Det var ulike kjente kunstnere innenfor denne epoken; Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. Felles for disse tre kunstnerne er at de var arkitekter. De arbeidet med andre ting i tillegg til å male for å lage bedre bilder. da Vinci bland annet, dissekerte døde kropper, for å få innsyn på hvordan mennesker var bygd opp. Michelangelo satte menneskets proposisjoner i sentrum av sine bilder. Den siste kunstneren ble tilkalt til Roma, der han malte Vatikanets rom for Pave Julius II. Dette viser at kunstnere fikk en større plass i Renessansen.

Adams skapelse av Micehelangelo


Det var synet på menneskene som holdt "drivkraften" i gang innenfor kunsten og litteraturen. Dette synet var positivt og optimistisk. De var en del av naturen, og et åndsvesen. Gud var fornuftens skaper og universets herre.

Soga om Tristan og Isolde

Denne sagaen er den første romanen som er skrevet på norsk. Dette er en saga om to personer som er uutholdelige forelsket i hverandre som ble skrevet i 1226 e. k. Forfatteren er en som heter Thomas.

På denne tiden var det latin som ble brukt i norske klostre og kirker. Og et sitat fra verket Kongesspegelen, sier faren til sin sønn at hvis han ønsker å bli fullkommen innefor lærdom, så lær aller helst latin eller fransk. Siden disse språkene var mest utvidet i Europa.

Kong Håkon Håkonsson sto bak Norges første roman. Da han giftet seg, ble versromanen sendt fra det engelske kongehuset til Håkon og Margrete i bryllupsgave.

Bilde av Tristan og Isolde som har
drukket av kjærlighetsvinen.

Gruppen litteraturen var laget for var adelsfolk og riddere, det var også det boken handlet om, adelsfolk, og riddere i Vest-Europa. Dette var høvisk litteratur, det vil si at det hørte til hoffet. Norge var kulturelt nærme både Frankrike og England på 1100-tallet og den høviske litteraturen kom nettopp fra Frankrike.

Fortellingen finnes i to ulike versjoner fra Frankrike; den ene fra Beroul og den andre fra Thomas. Så sent som på 1800-tallet var det enda stor interesse for fortellingene. Det ble dikt av historien. Det ble i 1902 gitt ut en rekonstruksjon av fortellingen, skrevet av Joseph Bedier, som er svært ulik fra sagaen, men bygger allikevel på de gamle fortellingene.



I 2001 ble sagen skrevet om til nynorsk på grunn av Per Thomas Andersen, som også mener at sagaen ikke har fått den plassen den fortjener i den norske litteraturhistorien.

Håvamål

Håvamål er det første diktet som finnes i den eldre Edda. Det er en samling av gamle nordiske gudedikt og visdomsdikt, som ble skrever ned på Island på 1200-tallet. Ordet betyr den høyes tale, og kan sees på som en lærebok.

Det er flere egenskaper som blir lagt vekt på innenfor disse tekstene, blant annet at man ikke skal være svikefull, men lojal og man skal vise gjestfrihet og ikke grådighet. Dette er fire ord, som begge er de motsatte av hverandre.

Med lojal mener man kanskje at man skal være der for en person. Akkurat som en hund er lojal mot eieren sin, skal du være lojal mot dine venner og bekjente. Ordet svikefull blir det motsatte av lojal. Her kan du dolke vennen eller vennene dine i ryggen, uten å bry deg. Dette er noe Håvamål ikke er interessert i, noe jeg kan si meg fult enig i ettersom at det å være svikefull ikke er noe hyggelig mot andre og at du i tillegg ikke vinner noe på det selv.

Gjestfrihet er noe alle og en hver burde være, syntes jeg. ”Føl deg som hjemme”. Eller låne bort gjenstander uten å tenke på å få noe igjen for det. Så kanskje du får en overraskelse, siden du var så hyggelig. Hvis du er grådig og vil ha alt selv, er det ikke sikkert at du får så mye igjen. Det er det samme som å si finneren er vinneren når du finner for eksempel gullet til naboen.

Disse verdiene har stor betydning i vår hverdag. I timene hvor klassekameraten din spør deg om å få låne blyantspisser, ville jeg syntes det var naturlig å si ja, dette tror jeg de fleste er enige i. På denne måten er du gjestfri. Et annet eksempel på egenskapene i dag er når du holder avtaler med vennene dine, da er du lojal og holder det du lover, hvertfall i de fleste tilfeller.

Middelalderen

Middelalderen startet på 1000-tallet og varte til 1400-tallet. I denne epoken handler det mye om kristendom. Det var mye diskusjon om hvem som var øverst av staten og kirken. Det var statens oppgave å sørge for frelsen av sjelen og statens oppgave å holde orden på samfunnet.

Det var hedninger (ikke-kristne) som kunne læren om universet og naturen. Aristoteles, en gresk filosof, var en av dem som hadde kunnskapen om dette. Etterhvert var det kirken som overtok kunnskapen og de tilpasset den til den kristne tro.

Det var ikke mange som kunne lese eller skrive under Middelalderen. Det var som regel bare personer som jobbet for keiseren, kongen eller kirken som kunne lese og skrive.

Dante var en kjent person under Middelalderen, han skrev boken Den Guddommelige komedie, som handlet om himmelen, helvete og skjærsilden. Han døde i eksil fordi han havnet på feil side av maktkampen. Han syntes nemelig at Henrik 1 som var en tysk keiser var den "beste", mens i hjembyen hans, Firenze mente de at det riktige var å holde med paven. Andre kjente fortellinger under Middelalderen var blant annet fortellingene om Olav den Hellige. Av Olav ble det skrevet en religiøs biografi skrevet på Latin. Olav heter på latin Passio Olavi.

Bønn var en viktig del av hverdagen og ingen tenkte noe over om hvorfor Gud var til, sånn bare var det.

En bok!

I forrige uke startet hele klassen å lese en bok, som vi senere skal skrive bokanmeldelse av. Jeg har valgt å lese en bok som heter kkkgid. Når jeg er ferdig med boken kommer bokanmeldelsen min ut også.

Det regner inn av Ingvild Rishøi

Novellens tema er selvmord, vennskap, fortvilelse, kjærlighet og usikkerhet. Fortelleren heter Katarina. Hun prøver så godt hun kan å oppmuntre venninnen Lila etter flere selvmordsforsøk. Hun stiller opp for venninnen hver dag. Lila føler seg kanskje annerledes. Da hun attpå til får seg kjæreste, som gjør det slutt med henne, fører det til et tredje selvmordsforsøk, som lykkes. Katarina klarer ikke stille opp for vennen sin i begravelsen, og historien ender med det.

HAIKU

Haiku er en tradisjonell japansk diktform, som oftest består av 17 stavelser. I vestlige land har den første linjen 5 stavelser, den andre linjen 7 stavelser og den tredje linjen 5 stavelser. Ikke alle haikudikt består av denne typen stavelser. I Japan skrives haikudiktet på en linje. Tradisjonelle haiku skrives som oftest om naturen, slik at vi kan plassere diktet i en spesiell årstid. Diktet skrives i nåtid og ikke på rim.

Mitt Haiku

Hoppet ut i vann
Det kalde vannet spruter
Svømmer fort til land

Kvinner 4ever!

Fra Si;D siden i Aftenposten søndag 8 mars 2009, skriver Vilde (16)om kvinnedagen, den 8. mars. Hun skriver at denne dagen er verdt så mye for kvinner, sammenliknet med den lille skriften i kalenderen. Her kan jeg si meg helt enig.

Denne dagen ble gjort til internasjonal kvinnedag av FN i 1975 den 8. mars. Det er selve symbolet for at kvinners rettigheter er vunnet, som Vilde sier i teksten. Kvinner har på en måte klatret seg oppover i stigen, og ut i arbeidslivet. Vi har mulighet til å få samme lønn og stilling som menn.

Vilde stiller seg også spørsmålet om hvordan samfunnet hadde vært uten at kvinnene hadde tatt plass i det. Hvis jeg skal svare på dette spørsmålet, ville jeg sagt at samfunnet ikke hadde vært det samme. Det er fordi kvinner har helt forskjellige meninger enn menn. Samfunnet i dag blir derfor satt sammen av både menn og kvinner. Store politikere er kvinner, og de har mye å si i samfunnet vårt.

En nynorsk sang, oversatt fra engelsk

Eg er på hotline, kvar dag.
For å være sikker på at DJ veit kva eg vil at han skal spele.
Du veit eg har min form og rytme i kroppen.
Eg tar på mine kule solbriller og skrur opp radioen min.
Skrur opp radioen min.

Eg trur eg er forelska i radioen min.
Fordi den sviktar meg aldri.
Og eg er blitt forelska i stereoen mitt.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.

Du er den einaste pappa lar meg lov å ha på rommet med døra lukka.
Vi blir aleine.
Og mamma ble aldri gal når hun høyrde det sa bom!
Fordi hun viste vi var i sonen.


Eg hold han i armane mine og sjåar ut av mitt vindauge under måneskinnet.
Og han holder meg nærme så eg lar han aldri gå.
Han har ein plass i mitt hjerte.


Eg trur eg er forelska i radioen min.
Fordi den sviktar meg aldri.
Og eg er blitt forelska i stereoen mitt.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.


Når eg går inn i bilen min, skrur eg stereoen på.
Da hørar eg vibrasjonane i bilen min.
Og bassen går gjennom setet mitt.
Da skjer dei gale følelsane.


Eg får sommarfuglar når eg hørar DJ’en
Spiller musikken eg liker.
Og da blir eg meir og meir forelska i kvar song han spiller.
Han har ein plass i mitt hjerte.


Eg trur eg er forelska i radioen min.
Fordi den sviktar meg aldri.
Og eg er blitt forelska i stereoen mitt.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.


Eg er på hotline, kvar dag.
For å være sikker på at DJ veit kva eg vil at han skal spele.
Du veit eg har min form og rytme i kroppen.
Eg tar på mine kule solbriller og skrur opp radioen min.
Skrur opp radioen min.

Eg trur eg er forelska i radioen min.
Fordi den sviktar meg aldri.
Og eg er blitt forelska i stereoen mitt.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.
Uansett når eg høyrer den lyden.

Utrydningstruede ord

En gammel dame skulle på butikken og handle sin ukentlige dose av matvarer. Hun var helt klar over hva hun trengte og fulgte handlelisten til punkt og prikke. Ingenting som ikke sto på den, kom med. Hun var nemlig en pengepuger. Pø om pø la hun varene på disken og betalte. I dag ble det bare 150 kroner.

På veien ut møtte hun en obsternasig liten pike som nektet å hjelpe henne å holde døren på veien ut. Den gamle damen var akkurat i ferd med å miste alle varene da hun strevde med å åpne døren helt på egen hånd. Plutselig dukket en fusentast opp, og snappet til seg posen. Under overleveringen av posen kom en halunk og rappet posen rett foran øynene deres.

Den gamle damen var forskrekket, men tenkte kjapt akkurat som personen som hadde vært så snill og hjelpe henne. Hun satte seg inn i bilen sin, det gamle skaberakket. Videre bilet hun til politiet.

Ordliste:

- Pengepuger - en gjerrigknark

- Pø om pø - litt om litt

- Obsternasig - småfrekk

- Fusentast - ivrig, impulsiv person

- Halunk - kjeltring

- Skaberakk - skrøpelig tingest

- Bile - kjøre